Redigerer Botniabanan (avsnitt)

== Historie ==
=== Tidlig historie ===
De første jernbanelinjene fra Sør-Sverige og til Norrland ([[Norra stambanan]], [[Stambanan genom övre Norrland]]) ble bygget i perioden 1863-1894 i tynt befolkede områder inne i landet og ikke i de mer folkerike kystområdene. Den viktigste årsaken til plasseringen av jernbanelinjene var militærstrategisk - banen var vanskeligere å angripe der.{{Sfn|Klart spår|2010|s=14}}

Med tiden ble dette et stort problem siden reisetiden mellom de større kystbyene ble mye lengre enn om jernbanen hadde blitt bygd i kysttraktene. Av den grunn begynte man snart å bygge en ny jernbanelinje som gikk nær kysten. [[Ostkustbanan]], som startet i [[Gävle]] og hadde endestasjon i [[Härnösand]], ble klar i 1927. Deretter fortsatte planleggingen for å forlenge banen nordover til [[Örnsköldsvik]] og [[Umeå]]. Det ble gjort utredninger for denne forlengelsen i flere omganger opp gjennom årene, men ingen beslutning ble fattet. Etter 1937 ble det stopp i jernbanebyggingen i Sverige, og i prinsippet ble ingen nye jernbanelinjer bygd før den andre store bølgen av jernbaneutbygging kom i gang etter 1990.

I 1996 bestemte Riksdagen at Ostkustbanans forlengelse opp til Umeå, eller '''Botniabanan''' som det nye navnet ble, skulle bygges.

=== Hensikt ===
Hensikten med Botniabanan var å få til en moderne jerbanestrekning langs Norrlandskusten. Det var mangel på kapasitet på [[stambanan genom övre Norrland]], som har lav hastighet, krappe kurver og store høydeforskjeller og er bygd langt fra kysten. Økt kapasitet for godstransport på jernbane var en viktig årsak til å bygge Botniabanan. Fra august 2012 begynte man å trafikkere banen for fullt, noe som gir en direkte kostnadsbesparing for den intensive godstrafikken og muliggjør en trafikkøkning. Man kjører tyngre og dermed færre godstog, og de har færre stopp.

Botniabanan ble også bygd for å underlette [[pendling]] i området. Strekningen Umeå–Örnsköldsvik tar for eksempel 45&nbsp;minutter med hurtigtog og 55&nbsp;minutter med regiontog, sammenlignet med ekspressbuss som tar 1:40 og vanlig bussrute som tar 2 timer.

Botniabanan skal både medvirke til regionutvikling i Umeåområdet, underlette pendling mellom mindre steder på den tettbefolkede Norrlandskysten, samt også gjøre det mulig på et smidigere vis å kjøre fjerntog til småstedene langs banen (fra for eksempel Stockholm). Også fjern- og nattog til Lappland og øvre Norrland drar nytte av banens høye standard og tar to timer mindre enn før.

=== Bygging ===
Byggingen av Botniabanan startet offisielt med en seremoni den 16. august 1999{{Sfn|Klart spår|2010|s=75}}.

Banen ble delt inn i tre etapper:
{| class="wikitable"
! Etappe !! Lengde (km) !! Byggestart !! Overlevering
|-
|Nyland-Bjästa||53||høsten 2002||15. oktober 2009
|-
|Bjästa-Husum||48||august 1999||oktober 2008
|-
|Husum-Umeå||89||april 2004||augusti 2010
|-
|}

Den første strekningen som ble helt klar var Örnsköldsvik-Husum som ble innviet av daværende infrastrukturminister [[Åsa Torstensson]] den 16. oktober 2008.{{Sfn|Klart spår|2010|s=271}} Allerede 13. februar 2008 ble det første regulære toget kjørt på en kort del av Botniabanan, det var en transport av som skulle fra BAE Systems Hägglund til Holland.{{Sfn|Klart spår|2010|s=268}} I juni 2009 ble en strekning sør for Örnsköldsvik prøvekjørt i opp til 289&nbsp;km/t.{{Sfn|Klart spår|2010|s=270}}

Sporene ble lagt i flere deler. Mellom Nyland–Örnsköldsvik ble det lagt i to deler fra hvert sitt hold. Den 17. juli 2008 ble de sammenføyd slik at det gikk sammenhengende spor mellom Ångermanälven og Hörnefors, en strekning på 15 mil. Sporene ble så brukt av arbeidstog, blant annet for montering av kjøreledninger, en jobb som var ferdig i november 2008. Den siste sporleggingen, på strekningen Hörnefors–Umeå ble gjort 2010.

Byggingen ble flere år forsinket på visse strekninger, blant annet på grunn av miljøundersøkelser i henhold til den nye miljølovgivningen, samt nye krav på Botniabanan. Det er først og fremst strekningen nærmest Umeå med broen over [[Umeälven]] og naturreservatet som ble forsinket.

=== Finansiering ===
Sluttregningen for Botniabanan ble 15 milliarder kroner i løpende pengeverdi. I en granskning utført av [[Riksrevisionen]] ble det dog hevdet at den sammenlagte kostnaden for å få full nytte av Botniabanan beløpet seg til 26 milliarder kroner. Forskjellen kommer av at i Riksrevisionens totalsum inngår foruten Botniabanan også hele Ådalsbanan, ny godsterminal i Umeå og tiltak på Ostkustbanan sør for Sundsvall. Riksrevisionens måte å regne på har møtt kritikk fordi metoden innebærer at man belaster kostnaden for andre tiltak på et prosjekt på tross av at andre også har nytteverdi av tiltaket. Byggingen av Botniabanan ble finansiert via det statlige selskapet Botniabanan AB med statsgaranterte lån. Lånet tilbakebetales ved at Trafikverket leier banen av Botniabanan AB til [[2050]]. Deretter går eierskapet av banen over til Trafikverket.

De stasjonene som ble bygd langs Botniabanan ble finansiert og drives av den respektive kommuen.{{Sfn|Klart spår|2010|s=288}} Kommunene og landstingene langs jernbanen har også gått med på å garantere en viss mengde togtrafikk for pendling med minst seks turer per døg i hver retning.

=== Innvielse ===
[[Fil:Opening of Botniabanan in Kramfors 20100828.JPG|miniatyr|Åpningen av Botniabanan i Kramfors]]
Botniabanan ble innviet 28. august 2010.{{Sfn|Klart spår|2010|s=296}} Det var en rullende åpning med et tog som startet i Kramfors og endte i Umeå. Med på toget var bl.a. kung [[Carl XVI Gustaf]], infrastrukturminister [[Åsa Torstensson]] og næringsminister [[Maud Olofsson]]. Det var stopp også i Örnsköldsvik, Husum og Nordmaling der det ble holdt taler.<ref>[http://www.trafikverket.se/Foretag/Bygga-och-underhalla/Jarnvag/Trafikstyrningssystemet-ERTMS/Aktuellt-ERTMS/2010/2010-09/Folkfest-nar-Botniabanan-invigdes/ Folkfest när Botniabanan invigdes] {{Wayback|url=http://www.trafikverket.se/Foretag/Bygga-och-underhalla/Jarnvag/Trafikstyrningssystemet-ERTMS/Aktuellt-ERTMS/2010/2010-09/Folkfest-nar-Botniabanan-invigdes/ |date=20140514140549 }}</ref>

Dagen etter, den 29. august, var banen åpen for allmennheten med gratis prøveturer, og den 30. august gikk det første regulære toget, på strekningen Umeå-Örnsköldsvik.

=== Trafikkstart med barnesykdommer ===
Regulær persontrafikk på Botniabanan startet den 30. august 2010 mellom [[Umeå]] og [[Örnsköldsvik]]. Et togsett med fem dobbelturer pr dag trafikkerte banen hverdager på dagtid. Ifølge planen skulle to tog settes i trafikk, men i starten var det ene toget ikke godkjent for trafikk med det nye [[signalsystem]]et [[ERTMS]]. Tekniske problem oppstod noen ganger med det nye toget, og i disse tilfellene måtte togtrafikk innstilles og erstattes med busser<ref>{{Kilde www |url=http://allehanda.se/start/1.2427928-inga-avgangar-pa-botniabanan-idag |tittel=Inga avgångar på Botniabanan idag |besøksdato=2014-05-13 |arkiv-dato=2011-11-20 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20111120193511/http://allehanda.se/start/1.2427928-inga-avgangar-pa-botniabanan-idag |url-status=død }}</ref>. Det andre toget ble satt inn i trafikk i desember 2010. Signalsystemet hadde visse barnesykdommer, bl.a. fikk tog nødstopp på linjen uten noen grunn. Problemer med signalsystemet gjorde at nattogene fortsatte å gå den gamle ruten via [[Stambanan genom övre Norrland|stambanen]] en tid.

Södra Botniabanan fra [[Örnsköldsvik]] til [[Kramfors]] ble åpnet den 1. august 2012 med full regulær trafikk (nattog trafikkerte strekningen i juli samme år) etter at [[Ådalsbanan]]s opprustning var klar, og hele banen har vært i bruk etter den tid.

=== Effekter på andre baner ===
Byggingen av Botniabanan medførte at andre baner ble gjennomgått for å klare den økte trafikken til Botniabanan. I tillegg til [[Ådalsbanan|Ådalsbaneprojektet]] var det behov for flere forbedringer lenger sør for å klare det økte antallet tog. I Sundsvall ble det bygget et par nye broer, støyskjermer, og i framtiden flere tiltak siden antall tog gjennom byen antas å øke. Jernbanelinjen Kilafors–Söderhamn blir rustet kraftig opp i 2010-2017 for å ta hånd om de godstog som skal mot Dalarna og sørover, siden [[Ostkustbanan]] er relativt hardt belastet og har raske tog som ville bli hindret av godstog. I Umeå har også det også blitt bygget en ny godsterminal. [[Umeå sentralstasjon]] ble opprustet i forbindelse med byggingen av Botniabanan og begynte å ta imot persontog i 2011.

Banen mellom [[Umeå]] og [[Lycksele]] ble nyåpnet for persontrafikk i forbindelse med Botniabanans innvielse. Daglig persontogtrafikk startet også mellom Umeå og [[Luleå]]/[[Boden]], samt Umeå-[[Vännäs]]. Et større antall stasjoner i [[Västerbotten]] og [[Norrbotten]] fikk dermed igjen daglig persontogtrafikk, for eksempel [[Vindeln]], [[Hällnäs]], [[Bastuträsk]], [[Älvsbyn]] og [[Jörn]]. Trafikken mot Lycksele, Luleå og Vännäs går dog ikke på Botniabanan, men er et resultat av en generell satsing på jernbane fra landstingens side.