Redigerer
Borgund kirke (Ålesund)
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
==Middelalder== I middelalderen ble det oppført steinkirker på bare fire steder på Sunnmøre: Åheim ([[Sankt Jetmund kirke]]), [[Ulstein kirke|Ulstein]], [[Giske kirke|Giske]] og i Borgundkaupangen. I Borgundkaupangen ble det reiste tre eller fire kirker i stein.<ref name=":1">{{Kilde bok | utgivelsesår = 1994 | tittel = I balansepunktet: Sunnmøres eldste historie | isbn = 8291450005 | utgivelsessted = Ålesund | forlag = Sunnmørsposten forl. | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008020704042 | side = }}</ref> Bygget ble antagelig oppført eller påbegynt før 1250, trolig siste halvdel av 1100-tallet samtidig med [[Giske kirke]]. De opprinnelig romanske rundbuene tyder på at den eldste delen er fra 1100-tallet. I et testamente fra 1308 er kirkene i Borgund og på Giske tilgodesett. Det er funnet rester etter fire kirker (tre ifølge Ekroll<ref name="Ekroll"/> i Borgundkaupangen: Peterskirken, [[Kristkirken (Borgund)|Kristkirken]] («Christkirken på Sunnmøre»), [[Matheuskirken (Borgund)|Matteskirken]] og [[Margaretakirken (Borgund)|Margretekirken]] (eller Maritekirken). Kristkirkens og Matteskirkens gods nevnes i [[Aslak Bolts jordebok]] fra 1430, der omtales også Peterskirken som sognekirke. Det er uklart om Matteskirken og Kristkirken var samme bygning.<ref name="Bygdebok"/> «Kristkirke» ble i norsk middelalder bare brukt om bispekirker eller kirker med katedralstatus. Ingen norske kilder nevner bispesete i Borgund. [[William av Newburgh]] (Newbury) nevner en biskop «Tore av Borgund» i sin oversikt fra 1100-tallet. Dersom det faktisk var et bispesete i Borgund, mener bygdeboken at det var kortvarig eller lite viktig fordi det har etterlatt seg så få spor.<ref name="Bygdebok"/> Den nåværende Borgund kirke er middelalderens Peterskirke. Matteskirken og Kristkirken ble trolig nedlagt på 1400-tallet, mens Margretakirken forfalt på 1500-tallet. To av de omtalte kirkene er ikke lokalisert arkeologisk, men det er funnet rester etter tre kirker. De to forsvunne kirkene det er rester etter hadde murer med utvendig marmorkledning i jevnt tilhuggede «kvadrer» på samme måte som [[Giske kirke]], men byggemåten er ellers ikke kjent i Norge. Gjennom [[Giskeætten]] og geografisk nærhet var det trolig nær tilknytning mellom marmorkirkene i Borgund og på Giske.<ref name="Bygdebok"/> Borgund var i middelalderen et sentrum på Sunnmøre med en form for bydannelse. Stedet ligger nær de rike fiskefeltene og ved innløpet til de store fjordene. Nær kirken ligger Tinghaugen som tyder på at det har vært et tingsted.<ref name="Bugge" /> Borgundkaupangen forsvant raskt som handelssted omkring 1450, tilbakegangen skyldtes trolig befolkningsnedgangen etter [[svartedauden]] og at hanseatene tok over handelshegemoniet på kysten.<ref>Lilleheim, Karsten: ''Ålesund''. Utgitt av Sunnmørsposten, 1990.</ref> På slutten av middelalderen lå trolig Borgundkaupangen øde. Etter svartedauden gikk folketallet sterkt tilbake og det var bare fem prestegjeld på Sunnmøre der Borgund prestegjeld omfattet dagens Ålesund kommune, [[Sula]], [[Haram]], [[Skodje]] og [[Vatne kommune|Vatne]].<ref name=":1" /> I middelalderen ble det oppført omkring 10 steinkirker i Møre og Romsdal, tre eller fire av disse i Borgundkaupangen.<ref name="Ekroll"/> Dersom det var så mye som fire kirker i Borgundkaupangen tror Bugge at de ikke nødvendigvis var i bruk samtidig. Bugge tror også at en av kirkene (Kristkirken) kan ha vært [[fylkeskirke]] og en av de andre kirken for den lille byen.<ref name="Bugge">Bugge, Kristian: Borgunds kirker i middelalderen. ''Tidsskrift for Sunnmør historiske lag 1925-1926.'' 16-17de årgang. Utgitt i Ålesund.</ref> Peterskirken, den eneste som står igjen, er trolig den eldste. Etter reformasjonen ble den kalt Borgen Hovedkirke. I kirken er følgende innskrift: «EX TEMPLO PETRI ET MARGRITHÆ CONDITUR UNUM, DICITUR & PETRI» («av Peters og Magretas templer bygges her ett, den kalles også Peter»).<ref name="Herteig"/> Bugge skriver at dagens kirke står der middelalderens Kristkirke sto. Ifølge Bugge var Margaretakirken et annet navn på Kristkirken.<ref name="Bugge"/>
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 5 skjulte kategorier:
Kategori:Artikkelnavn som lett kan forveksles med andre artikkelnavn
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler som trenger referanser
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Kategori:Kulturminnesok
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon