Redigerer Borgerlig (avsnitt)

== Politisk betydning ==
Til tross for at begrepet borgerlig ofte benyttes i den politiske [[debatt]], er det ikke entydig definert. Holdningen til borgerlighet avhenger som oftest av øynene som ser, det vil si av synspunktene til den som uttaler seg om hva borgerlig politikk er. I det [[norsk]]e språket er det i alle fall to forskjellige betydninger. I det [[fransk]]e språket, som i opphavsspråket, er disse to betydningene skilt ved hjelp av to forskjellige ord:  Den ene betydningen er ''samfunnsmedlem'', på fransk ''citoyen''/''citoyenne''. Ordet uttrykker det å være borger i en [[by]] eller å være [[statsborger]] i et [[Stat|land]]. Den andre betydningen er knyttet til visse ''sosiale lag'' og en viss ''politisk orientering'' for middelklassen, på fransk ''bourgeois'' (bursjo'a)/''bourgeoise''. Således er borgerlig som politisk begrep nærmest blitt synonymt med en politisk tilknytning til høyresiden i Norge. 

Mange bestrider likevel at alle de som ikke er tilhengere av [[sosialisme]]n kan kalles borgerlige. Tidligere [[Høyre]]-leder [[Kåre Willoch]] har for eksempel uttalt at [[Fremskrittspartiet]] er [[Populisme|populistisk]], og derfor ''ikke'' borgerlig. Det samme påpekte [[Lars Sponheim]], daværende leder i [[Venstre]], på partiets landsstyremøte i juni 2009.

«Småborgerlig» er etter hvert blitt et til dels negativt ladet begrep (i visse sammenhenger nærmest et [[skjellsord]]) som ikke nødvendigvis er politisk relevant. Småborgerskap viser til det lavere borgerskapet, typisk folkeskolelærere, håndverksmestre og så videre.