Redigerer Bondeparagrafen (avsnitt)

== Innføring ==
[[Fil:Kristiansund map 1911.jpg|thumb|[[Liste over stortingsrepresentanter for Kristiansund|Kristiansund var egen valgkrets]] til Stortinget fra 1850 til 1921 (med 1 representant av 123). Før 1850 utgjorde Kristiansund og Molde en valgkrets (1 representant), 1921-1953 utgjorde [[Kjøpstedene i Møre og Romsdal fylke|kjøpstedene i Møre og Romsdal]] en felles bykrets (med 3 representanter av 150).<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Haffner, Vilhelm  | utgivelsesår = 1954 | tittel = Stortinget: 1954-1957 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Tanum | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011112108060 | side = }}</ref><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Haffner, Vilhelm  | utgivelsesår = 1949 | tittel = Stortinget og statsrådet: 1915-1945 | utgivelsessted = Oslo | forlag = [Aschehoug] | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007060100024 | side = }}</ref><ref name="Hagen" />]]
Grunnloven av 1814 sa at det skulle være minst 75, og ikke over 100 representanter, men det tallet ble overskredet og grensen på 100 opphevet i 1842.<ref name="Mjeldheim">{{ Kilde bok | forfatter = Mjeldheim, Leiv | utgivelsesår = 1969 | tittel = Politiske prosessar og institusjonar | utgivelsessted = Bergen | forlag = Universitetsforlaget | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013100106188 | side = }}</ref> Grunnloven fastsatte i 1814 at landdistriktene skulle ha to representanter for hver representant i [[kjøpstad|kjøpstedene]].<ref name=":0">{{Kilde bok|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007112304044|tittel=Statsforfatningen i Norge|forfatter=Andenæs, Johs.|fornavn=|forlag=TANO|år=|isbn=8251828309|utgivelsessted=Oslo|side=|sider=127-128|kapittel=|sitat=Til tross for denne betegnelsen førte bestemmelsen til en sterk underrepresentasjon for landdistriktene.|utgivelsesår=1990}}</ref> 

=== Grunnlovsendring i 1859 ===
En grunnlovsendring den 26. november [[1859]] beholdt fordelingsprinsippet, men bestemt hvor mange stortingsrepresentanter hver enkelt kjøpstad og hvert enkelt landdistrikt skulle ha.<ref>{{kilde www |url=https://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Valg-og-konstituering/Stortingsvalg/ |tittel=Historiske valgordninger |utgiver=[[Stortinget]] |besøksdato=13. november 2017}}</ref> Dette skapte «Bondeparagrafen».<ref name="Kleven" /> Regelen innebar at byene (kjøpstedene) var egne valgkretser adskilt fra omlandet. En stortingsmann valgt fra et landdistrikt kunne da ved byutvidelse havne innenfor et annet valgdistrikt.<ref name=":2" />

For eksempel bodde [[Olav Oksvik]] i [[Bolsøy kommune]] som var et landdistrikt like utenfor bykommunen [[Molde]]. Dersom Oksviks bosted ble innlemmet i Molde kommune ved byutvidelse ville han havne innenfor [[kjøpstedene i Møre og Romsdal fylke]] og hans stortingsplass trolig gå tapt.<ref>''Romsdal sogelag: årsskrift 2016'', redigert av [[Bjørn Austigard]] mfl, Molde, 2016, s. 18.</ref> Regelen førte til at byer som lå langt fra hverandre ble slått sammen til en valgkrets.<ref name=":3">{{Kilde bok|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016062008094|tittel=Fakta om Norge: oppslagsbok i samfunnsspørsmål ; 1950-1951|forlag=Tiden|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=1950}}</ref> Blant annet ble [[Liste over stortingsrepresentanter for Trondheim og Levanger|Trondhjem og Levanger]] behandlet som én valgkrets.<ref name="Hagen">{{Kilde bok | forfatter = Hagen, Jan | utgivelsesår = 1971 | tittel = Valgkretsloven 1906 | utgivelsessted = Bergen|utgiver=Universitetet i Bergen | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016092008024 | side = }}</ref><ref>{{Kilde bok | forfatter = Haffner, Vilhelm  | utgivelsesår = 1949 | tittel = Stortinget og statsrådet: 1915-1945 | utgivelsessted = Oslo | forlag = [Aschehoug] | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007060100048 | side = }}</ref>

=== Formål og motiv ===
Hensikten med paragrafen var trolig å sikre byene en overrepresentasjon, ifølge [[Andreas Føllesdal]]. Føllesdal skriver at Valglovutvalget (NOU 2001:3) villeder når det gir inntrykk av at skjevfordeling til landdistriktenes favør går tilbake til 1814.<ref name=":4" /> Ifølge [[Bernt Aardal]] fikk byene overrepresentasjon trolig for å balansere at bøndene i større grad enn det som var vanlig fikk stemmerett. Aardal skriver at «bondeparagrafen» er et misvisende navn.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Den norske stortingsvalgordningen og dens politiske konsekvenser|publikasjon=Norsk statsvitenskapelig tidsskrift|url=https://www.idunn.no/nst/2010/02/art03|dato=2010|forfattere=|fornavn=Bernt|etternavn=Aardal|via=|serie=02|språk=no-NO|bind=26|hefte=|sider=75–103|issn=1504-2936|besøksdato=2020-06-22|sitat=Antall representanter som skulle velges fra henholdsvis by- og landkretser ble forholdsmessig satt til 1:2, i en tid hvor bare omlag 10 prosent av befolkningen bodde i byene. Poenget med ordningen var å sikre byenes representasjon, trolig for å balansere at man i større grad enn det som var vanlig på den tiden ga stemmerett også til bøndene.11 Endringer i bosettingsmønsteret førte etter hvert til at byenes overrepresentasjon ble svekket}}</ref> Ifølge den amerikanske statsviteren Robert J. Goldstein skyldes bondeparagrafen embetsmennenes forakt og frykt for bøndene.<ref>Goldstein, Robert J. (2013). ''Political repression in 19th century Europe.'' Routledge. «Overrepresentation of urban areas was especially notorious in Norway, where the so called bondeparagrafen of the 1814 constitution guaranteed urban areas one-third representation in the Storting, although 90 per cent of the population was rural.The bondeparagrafen, along with the system of indirect voting used in Norway until 1906, reflected the general disdain and fear held by the dominant bureaucratic-official class for the peasantry.»</ref>

Tanken var ifølge Kleven i SSB at bydistriktene ikke skulle dominere for mye.<ref name="Kleven" /> Ifølge [[Bernt Aardal]] var hensikten å sikre byene større representasjon enn andelen av befolkningen skulle tilsi.<ref>{{Kilde bok | forfatter = Aardal, Bernt | utgivelsesår = 1993 | tittel = Celius: mandatberegning : valgsimulering | isbn = 8271701614 | utgivelsessted = Bergen | forlag = Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015110908103 | side = }}</ref>