Redigerer Bonaire (avsnitt)

== Historie ==
[[Fil:Slave_huts_Bonaire.jpg|thumb|left|Slavehus ved saltminene]]
[[Fil:Old Malmok.jpg|thumb|left|Ruinene etter Gamle Malmok fyrtårn - i Washington Slagbaai Nationaal Park]]
Øyens første beboere var [[indianere|Caiquetioindianere]] som kom fra Venezuela rundt år 1000. Spor etter dette folket finnes blant annet i [[helleristning]]ene ved Onima på Bonaires østkyst.

I [[1499]] var [[Alonso de Ojeda]] og [[Amerigo Vespucci]] blant de første [[europa|europeerne]] som gikk i land på Bonaire. De la beslag på øyen i [[Spania]]s navn, men grunnla ingen [[koloni]] der, siden det ikke fantes [[gull]] og den ikke egnet seg for [[landbruk]]. De lokale indianerne ble bortført for å arbeide som [[slave]]r på [[plantasje]]r i [[Sør-Amerika]]. I 1526 brakte spanjolene [[Tamfe|fe]] til Bonaire, og fremdeles finnes ville [[esel|esler]] (''buriku'') og [[geit]]er (''kabritu'') som stammer fra disse på øyen.

I mellomtiden hadde et lite samfunn av blant annet spanjoler, straffedømte og krigsfanger blitt til i en dal mellom åsene, på sikker avstand fra [[sjørøver]]nes herjinger. Dette var Rincón.

Spania tapte Bonaire til [[Nederland|nederlenderne]] i 1633, og den ble lagt under [[Wouter van Twiller]]s ledelse. Han var guvernør av de nye Nederlandene, og øyen ble lagt under det [[Det nederlandske vestindiske kompani|West-Indische Compagnie]] (WIC). WIC importerte et lite antall slaver for å drive landbruk (hovedsakelig [[skogbruk]] og [[mais]]dyrking) og saltutvinning. De slavene som arbeidet med saltutvinning bodde i slavehus like ved arbeidsstedet. Husene var knapt to meter høye, og det finnes fremdeles slike hus på Bonaire. I 1863 ble slaveriet avskaffet her.

I begynnelsen av det 19. århundre mistet Nederland herredømmet over Antillene til [[Storbritannia]] to ganger. Da øyene definitivt ble tildelt Nederlandene i 1816, bygget de [[Fort Oranje]] i Kralendijk for å kunne beskytte øyen. Fortets gjenkjennelige [[fyrtårn]] ble bygget i 1868. Saltutvinningen var nå øyens viktigste inntektskilde, produksjonen var så stor at fire [[obelisk]]er hadde blitt bygget for å vise skipene veien til saltminene.

Havnen ble fornyet og en flyplass (''[[Flamingo International Airport|Flamingo Airport]]'') ble anlagt på øyen i det 20. århundre. I 1936 fikk menn [[stemmerett]]. Under den [[andre verdenskrig]] ble Bonaire brukt som [[konsentrasjonsleir]] for fangede tyske og nederlandske [[nazist]]er. Under dronning [[Juliana av Nederland|Juliana]]s besøk i 1954 ble Antillene en autonom del av Kongeriket Nederlandene. De nederlandske Antiller ble oppløst 10. oktober 2010 og Bonaire ble da en nederlandsk kommune med særstatus.