Redigerer Bombingen av Libya i 1986 (avsnitt)

== Bakgrunn ==
[[Fil:Meeting with Bipartisan Congressman on U.S. Air Strike Against Libya.jpg|thumb|right|[[USAs president|President]] [[Ronald Reagan]] snakket med kongressmedlemmer om angrepet.]]
Gaddafis [[Libya]] hadde vært en av [[Ronald Reagan]]s hovedprioriteter siden han ble valgt i [[1981]]. Gaddafi hadde inntatt en anti-israelsk stilling og støttet enkelte palestinske og syriske grupper som ble oppfattet fra amerikansk hold som ekstreme. Mange fryktet at Libya forsøkte å bli en atommakt,<ref name="riskreport">{{cite journal |title=Libya Has Trouble Building the Most Deadly Weapons |url=http://www.wisconsinproject.org/countries/libya/trouble.html |journal=The Risk Report |volume=1 |number=10 |date=desember 1995 |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20130420212851/http://www.wisconsinproject.org/countries/libya/trouble.html |archivedate=2013-04-20 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2011-07-14 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20130420212851/http://www.wisconsinproject.org/countries/libya/trouble.html |arkivdato=2013-04-20 |url-status=død }} {{Kilde www |url=http://www.wisconsinproject.org/countries/libya/trouble.html |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2011-09-27 |arkiv-dato=2013-04-20 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20130420212851/http://www.wisconsinproject.org/countries/libya/trouble.html |url-status=yes }}</ref><ref name="riskreport"/><ref>{{cite web |url=http://www.nti.org/e_research/profiles/Libya/Nuclear/index.html |title=1968 to 1990: Program Beginnings |publisher=[[NTI]]}}</ref> og landets okkupasjon av det [[uran]]rike [[Tsjad]] økte frykten for dette. Gaddafis allianse med [[Sovjetunionen]] og hans ambisjoner om å opprette en [[føderasjon]] av arabiske og muslimske land i [[Nord-Afrika]] var også alarmerende for USA. Det kan også ha hjulpet på USAs besluttsomhet at Gaddafi angivelig skal ha fått hjelp av tidligere [[CIA]]-operativer til å sette opp terrorleirer.<ref name="NYTtarget">{{cite news| url=http://www.nytimes.com/1987/02/22/magazine/target-qaddafi.html?pagewanted=all&src=pm | work=The New York Times | first=Seymour M. | last=Hersh | title=TARGET QADDAFI | date=1987-02-22}}</ref>

Etter et angrep på flyplassene i [[Roma]] og [[Wien]] i [[1985]], hvor 19 ble drept og rundt 140 ble skadet, indikerte Gaddafi at han ville fortsette å støtte de tyske kommunistgruppene [[Rote Armee Fraktion]] og [[De røde brigader]], samt den irske militsen [[IRA]], så lenge europeiske regjeringer fortsatte å støtte opposisjonelle grupper i Libya.<ref>{{Cite journal|last=St. John|first=Ronald Bruce|title=Libyan terrorism: the case against Gaddafi|publisher=Contemporary Review|date=1. desember 1992 }}</ref> Libyas utenriksminister beskrev massakrene som «heroiske akter».<ref name="Seale245">[[Patrick Seale|Seale, Patrick]]. ''Abu Nidal: A Gun for Hire''. Hutchinson, 1992, p. 245.</ref>

Det hadde kommet til flere trefninger mellom Libya og USA over Libyas territorielle krav i [[Sidrabukta]]. I [[1981]] hadde det vært en større trefning, og tidligere i [[1986]] hadde en amerikansk styrke i bukta kommet i harde kamper med libyske fly.

Den [[5. april]] bombet libyske agenter diskoteket «La Belle» i [[Vest-Berlin]], hvor tre mennesker ble drept og ytterligere 229 ble skadet. [[Vest-Tyskland]] og [[USA]] avslørte snart hvem som stod bak, og ytterligere informasjon ble senere offentliggjort da [[Stasi]]-arkivene ble etterforsket etter Tysklands gjenforening. Agentene som stod bak bombingen, ble identifisert og ettersøkt av Tyskland i løpet av [[90-tallet]].<ref>[http://news.bbc.co.uk/2/hi/europe/1653848.stm Flashback: The Berlin disco bombing]. BBC on 13. november 2001.</ref>