Redigerer Boerkrigen (avsnitt)

===Nordmenns forhold til krigen===
I 1899 reiste de norske kapteinene Allum og Grüner til Sør-Afrika for å studere utrustning, taktikk og forsvarsanordninger. Allum fulgte boerne (der hans egen bror var innrullert) mens Grüner fulgte britene. Allum møtte både [[Paul Kruger|Krüger]] og [[Francis William Reitz|Reitz]] under oppholdet. Allum skrev om observasjonen blant annet i ''[[The Times]]'' og i ''[[Politiken]]''. Han beskrev krigen som en frihetskamp for boerne.<ref name=":0" /> 

I [[Transvaal]] ble det satt opp et eget skandinavisk korps som skulle støtte boerne i kamp, 13 nordmenn deltok i kamp samt en norsk lege. Dette var ett av flere frivillige korps med utlendinger. [[Baden-Powell]] uttalte at skandinavene var de mest aggressive av boernes avdelinger og korpset gjorde seg særlig gjeldende i slaget ved [[Magersfontein]] i desember 1899. I Kapp-kolonien og Natal ble nordmenn innrullert på britisk side og norske forretningsfolk var pro-britiske. Misjonærene var positive boerne inntok Zululand i 1884 og også da britene annekterte området i 1887. Misjonsleder [[Lars Dahle]] ga klart uttrykk for støtte til britene. [[Nils Astrup]] skrev i Morgenbladet under krigen, blant annet «Thi hva man end kan sige om englænderne, maa man sige, at deres regimente er det bedste for Syd-Afrika, særlig hva missionen og den infødte angaar. De er jo ingen tvil om, at boerne har behandlet det infødte med haarhed og forakt.»<ref name=":0">{{Kilde bok|tittel=Norge og boerkrigen|etternavn=Carlsson|fornavn=Arne Gunnar|verk=Nordmenn i Afrika|utgiver=Vigmostad & Bjørke|år=2002|isbn=|redaktør-etternavn=Kjerland|redaktør-fornavn=Kirsten Alsaker|utgivelsessted=Bergen|sider=107|kapittel=}}</ref>

Den vesle norske kolonien i [[Marburg-settlementet|Natal]] stilte med et geværregiment, samtidig var det et frivillig skandinavisk korps (omkring 250 mann) på boernes side. Det var altså nordmenn på begge sider.<ref>Carlsson, Arne Gunnar (2002): Norge og boerkrigen. I Nordmenn i Afrika - afrikanere i Norge, redigert av Kjerland og Bang. Bergen: Vigmostad & Bjørke.</ref>

I Norge var det som i andre europeiske land engasjement i form av demonstrasjoner og opprop mot den britiske krigføringen. I Norge var det delte holdninger til krigen, men sympatien var mest med boerne. [[Rasmus Olai Steinsvik]] tok på lederplass i [[Den 17de Mai]] standpunkt mot britene og for boerne. Morgenbladet var klart probritisk. [[Halvdan Koht]], Bjørnstjerne Bjørnson og Venstre uttrykte også støtte til boerne. Koht omtalte boerkrigen som en frihetskrig, og en kamp mellom kapitalisme og bondesamfunn. [[Jacob S. Worm-Müller]] forsvarte også boeren i den offentlige debatt i Norge, mens Henrik Ibsen var mer britiskvennlig.<ref name=":0" />