Redigerer Blot (avsnitt)

== De viktigste blotene ==
[[Fil:Domalde.jpg|thumb|Blotet ([[ofring]]en) av den svenske sagnkongen [[Domalde]] tegnet av [[Erik Werenskiold]] til den illustrerte utgaven av ''[[Heimskringla]]'' fra 1899.]]
I skriftlige kilder fra tidlig [[middelalder]] er det dokumentert fire store blot ([[høytid]]er), som delte året inn i fire kvartaler. Fra [[vintersolverv]] til [[vårjevndøgn]] til [[sommersolverv]] til [[høstjevndøgn]]. Det er altså 28 dager (fire syvdagersuker) etter hver av disse merkedagene, som hver ble markert med et stort blot; fire uker etter vintersolverv kom [[midtvinterblot]], fire uker etter vårjevndøgn kom [[sommermål]], fire uker etter sommersolverv kom [[midtsommerblot]] og fire uker etter høstjevndøgn kom [[vinternettene]]. Høytidene var altså nært knyttet opp mot [[solen]] og bestemte [[månefase]]r, og var således bevegelige.

Ulike ofringer beskrives i ''[[Egils saga]], [[Flateyjarbók]]'' og ''[[Ágrip]]'', men Snorre er mest utførlig. I ''[[Ynglingesaga]]'' forteller han: «Mot vinteren skulde de blote for godt år, midtvinters for grøde. Det tredje blot skulle være om sommeren, det var seiersblot.»<ref>[https://heimskringla.no/wiki/Ynglinge-saga ''Ynglingesagaen'' (kap. 8)]</ref> I ''[[Ynglingatal]]'' forteller han om kongene [[Olav Tretelgja]] og [[Domalde]] som selv ble ofret da det fremgikk at de ikke var lykkemenn,<ref>https://naob.no/ordbok/lykkemann</ref> slik konger ble forventet å være.<ref>Næss, Ellen Marie: «blot» i ''Store norske leksikon'' på snl.no. Hentet 18. februar 2022 fra [https://snl.no/blot]</ref>

[[Thietmar av Merseburg]] skriver i det [[11. århundre]] at juleblotet i [[Lejre]] på [[Sjælland]] (ofte omtalt som «Lejreblotet») holdes hvert niende år i januar. Der ble det ofret 99 mennesker og 99 hester, og dessuten hunder og haner, til gudene. Mest berømt er trolig [[Volsetåtten|vølseblotet]], som beskrives i ''[[Olav den helliges saga]]'' og gjennom [[Adam av Bremen]]s nedskrivninger<ref>Adam av Bremen var aldri selv i [[Svitjod]], så hans nedskrivninger er etter uttalelser fra [[Svein Estridsson]] og andre menn han møtte ved det danske [[hoff]]et.</ref> om det store niårsblotet i [[Gamla Uppsala]] omkring år 1076, som også beskriver menneskeofring. Det fantes også mindre regionale blotkulter og fruktbarhetsriter. [[Diser|Diseblot]] ble holdt for kvinnelige sagnvesener som [[åsynje]]r, [[valkyrje]]r og [[norner]]. [[Alveblot]] var knyttet til [[forfedredyrkelse]] og nevnes i ''Austrfararvisur'' i Olavssagaene.<ref>Næss, Ellen Marie: «blot» i ''[[Store norske leksikon]]''. Hentet 15. september 2021 fra [https://snl.no/blot]</ref>

Den svenske religionshistorikeren Andreas Nordberg viser at det bundne måneåret i [[vikingtiden]] var knyttet til en [[syklus]] med en varighet på åtte år. Forklaringen er at åtte [[solverv]] nesten går opp med 99 [[måneverv]], og at en bestemt månefase på det nærmeste sammenfaller med en bestemt dato i [[solår]]et hvert åttende år. Nordberg mener at de store blotene i Lejre og i Gamla Uppsala, som skriftlige kilder hevder ble holdt hvert niende år, i realiteten refererer til åtteårs-syklusen, idet Nordberg mener kildene legger [[middelalderen]]s (og Adam av Bremens) «inkluderende» tellemåte til grunn når de beskriver de åtte årene som «hvert niende».<ref>Nordberg, Andreas. (2006). ''Jul, disting och förkyrklig tideräkning – Kalendrar och kalendariska riter i det förkristna Norden.'' Uppsala: Kungl. Gustav Adolfs Akademien för svensk folkkultur. ISBN 91-85352-62-4</ref>

I kristen tid forbød [[Gulatingsloven]] bloting: «Vi skal ikke blote til hedensk gud eller til [[gravhaug|hauger]] eller horger. Men om noen blir kjent skyldig i det, da har han forbrutt hver [[penning]] av sitt gods. Han skal gå til [[skriftemål|skrifte]] og bøte til [[Kristus]]. Men om han ikke vil, da skal han fare ut av vår konges land. men om noen blir kjent skyldig i å legge opp hauger eller bygger hus og kaller det horg, eller reiser opp stang og kaller den [[nidstang]], da skal han bøte tre merker for det til [[biskop]]en og gå til skrifte og bøte til Kristus. Men om han ikke vil, da skal han fare ut av vår konges land.»<ref>[[Edvard Bull d.y.|Edvard Bull]]: ''Nordmenn før oss'' bind 1 (s. 46), forlaget Tano, 1985, ISBN 82-518-2080-4</ref>