Redigerer Blomsterplanter (avsnitt)

== Blomsterplantenes egenskaper ==
Det er en rekke karaktertrekk som kun finnes hos blomsterplantene ([[apomorfi]]er)<ref name="Simpson_2010" /> I tabellen oppsummeres noen av de viktigste (som utdypes seinere).  
{| border="1" | class=wikitable
|-
! Trekk
! Kommentar
|-
|Blomst ||Reproduksjonsorgan med fruktblad og/eller pollenbærere og ofte en eller to kretser av blomsterblader.
|-
|Pollenknapper med to theka. ||Pollenknapper består to langsdelte halvdeler (theka). 
|-
|Hannlig gametofytt med tre cellekjerner ||En kjerne for vekst av pollenslange og to for dobbeltbefruktningen. 
|-
|Fruktblad ||Den hunnlige delen av blomsten som omslutter frøemnene og som blir opphavet til frukten. 
|-
|Frukt||Omslutter de modne frøene og bidrar på ulike vis til frøenes spredning. 
|-
|Frøemner med to integumenter ||Frøemnene (ovulene) omsluttes av to vegger.
|-
|Redusert hunnlig gametofytt ||Hunnlig gametofytt (frøemne) består som regel av kun 7 celler
|-
|Dobbel befruktning og endosperm||Ved befruktningen danner en av kjernene i pollenslangen zygote med eggcella og en danner triploid endosperm med frøemnets to sentralkjerner.  
|-
|Floem av silrørsceller og følgeceller ||Ledningsvevet som frakter fotosynteseprodukter mm. består av to typer celler som er ulike andre frøplanter.
|}
=== Stengel ===
Stenglene hos blomsterplantene har som andre [[karplanter]] ledningsvev bestående av [[vedvev]] som i hovedsak transporterer vann og [[plantenæring|mineraler]] og [[silvev]] som transporterer [[fotosyntese|fotosynteseprodukter]] og [[plantehormoner|hormoner]] med mer. Vedvevet hos blomsterplantene består av både [[vedvev|trakeider]] og [[vedvev|vedrør]]. Sistnevnte er en evolusjonær nyvinning som kun finnes [[Gnetopsida|gnetofyttene]] hos alle blomsterplanter unntatt slekta [[Amborella]]. Ledningsvevet er samlet i ledningsstrenger som hos de tradisjonelle [[tofrøbladete]] er fordelt i en konsentrisk ring, og hos de [[enfrøbladete]] er de spredt ganske jevnt utover stengelens tverrsnitt. Hos tofrøbladete (som hos nakenfrøete) finnes det vekstsoner ([[kambium|vaskulært kambium]]) mellom vedvevet og silvevet som gir opphav til sekundær tjukkelsesvekst, dvs at stengelen øker i tjukkelse etter som planten vokser. Det er dette forholdet som gir opphav til [[årring|årringer]] fordi vedvevet som dannes mot slutten av vekstsesongen har tynnere og mer tykkvegga elementer (høstved) enn de som dannes om våren (vårved). Hos enfrøbladete er det ingen sekundær tjukkelsesvekst, men noen arter kan allikevel ha ganske tjukke stammer på grunn av primær tjukkelsesvekst (eks. [[palmer]]). 

=== Blad ===
Bladenes viktigste funksjon hos blomsterplantene er å fange sollys til [[fotosyntesen]], men blader er hos noen arter evolusjonært omdanna til andre oppgaver som torner, slyngtråder eller insektfeller<ref name="JogS" /> og hos noen kan virksomme [[kloroplaster]] mangle. 

Bladene vokser enkeltvis ut fra plantas stengel og har en mer eller mindre tydelig bladstilk og en bladplate som kan ha svært ulike utformering hos ulike arter. I noen tilfeller kan bladene være oppdelt i småblader og kalles da sammensatt blad; kopla hvis småbladene er festa i samme punkt og finna om småbladene sitter langs en forlengelse av bladstilken. Der bladets stilk er festet i plantestengelen vil det hos noen arter være to, som regel små, blad: [[akselblad]]. 

Bladenes kant har også svært ulik utforming hos ulike arter. Kanten kan være helranda eller den kan være takket på ulikt vis, sagtanna, dobbelt sagtanna osv. Kanten kan også ha ulike innskjæringer eller innbuktninger som henger sammen med hvordan ledningsvevet fordeler seg i bladet; nervaturen. 

Fordi overside og underside har ulike oppgaver har overside og underside ulike tilpasninger og kan derfor se ganske forskjellig ut. Både overside og underside har en «overhud» (epidermis) som er ett cellelag tjukt. Disse cellene er oftest uten [[kloroplaster]]. Utenpå epidermis er det en [[kutikula]] som er et vokslag som skal hindre vanntap. Oversida av bladet har ofte tjukkere kutikula enn undersida og hos tørketålende arter ([[xerofytter]]) kan dette laget være spesielt tjukt. Undersida av bladet har [[spalteåpninger]] for gassutveksling. Spalteåpninger kan finnes på oversida også hos arter som ikke er spesielt tørkeutsatt. Hos noen arter er det liten forskjell på overside og underside; dette er ofte arter der bladene er mer eller mindre loddrett orientert.

=== Blomst og pollinering ===
[[Blomst|Blomsten]] er en av de viktigste nyvinningene og trolig medvirkende årsak til blomsterplantenes suksess i utbredelse og artsmangfold. Blomstenes oppgave er [[reproduksjon]] og man mener at de opprinnelige (dvs. tidligst evolverte) blomstene var dyrepollinerte ([[insekter]]).<ref name="Simpson_2010" /> Mens de tidligere evolverte frøplantene i hovedsak benyttet (og benytter) vind til transport av pollen, hadde de tidlige blomsterplantene trolig en fordel med sikrere transport av pollen. I tillegg ga relasjonen til pollinatorer mulighet for [[koevolusjon]] mellom plantene og deres pollinatorer, med spesialiseringer hos både planter og pollinatorer med påfølgende artsmangfold. 

Blomsten er dannet ved evolusjonær omdanning av blader og består i fullstendig form av fire kranser av slike omdanna blader: Innerst i blomsten er de hunnlige delene som består av [[Fruktemne|fruktblader]]. Utenfor disse kommer de hannlige delene – [[pollenbærer]]e, i en, to eller flere kretser. Så kommer en eller to kretser av blomsterblader, enten to ulike typer ([[kronblad]] og [[begerblad]]) eller udifferensierte (som de seks blomsterbladene hos tulipan). Ut ifra denne grunnplanen er det svært mange variasjoner, f.eks. kan de hannlige eller de hunnlige delene mangle (enkjønna blomster), blomsterbladene kan mangle hos vindpollinerte eller begerblader kan mangle hos noen arter.<ref name="JogS" /> Slike sekundære tap av blomsterdeler må ses på som evolusjonære tilpasninger til ulike reproduksjonsstrategier.<ref name="Faegri_vdPijl" />

De først evolverte blomsterplantene var trolig insektpollinerte av uspesialisert type, dvs fargerike, åpne blomster med pollen som belønning [bilde av nøkkerose som eksempel på opprinnelig blomst.]<ref name="Hu_etal_2008" /><ref name="Thien_2003" /> Fra dette utgangspunktet har det så evolvert spesialiseringer i ulike retninger, som f.eks. de mange særegne tilpasningene mellom plante og insekt i orkidefamilien. Flere grupper blomsterplanter har også returnert til vindpollinering som var utgangspunktet hos blomsterplantenes forløpere.<ref name="Simpson_2010" />

Flertallet av blomsterplanter er dyrepollinerte og langt de fleste av disse pollineres av insekter. Dyrepollinering innebærer som regel en mye mer presis overføring av pollen enn vind, men dyrepollinering av andre kostnader: Dyrene må tiltrekkes og som regel belønnes. Pollinatorene utfører denne tjenesten for plantene fordi de oppnår eller forventer å oppnå en gode. Plantene må altså ha tilpasninger som signaliserer til potensielle pollinatorer at de har noe å tilby. Slik reklame er som regel sterkt farga plantedeler – ofte kronbladene, men kan også være duft. I tillegg til reklame har de fleste planter også belønning som jo er nødvendig for at pollinatorene skal besøke blomstene og dermed frakte pollenet. Den opprinnelige belønningen var trolig [[pollen]] og dette betyr at plantene må produsere mer pollen er strengt tatt nødvendig for befruktning. En annen vanlig form for belønning er [[nektar]]. I tillegg finnes en rekke andre substanser som samles av pollinatorer, så som parfyme, oljer og harpiksstoffer. I noen tilfeller kan belønningen være beskyttelse eller varme. Det er også mange arter som ikke har noen belønning i det hele tatt. Slik «[[narrepollinering]]» (eng. «deceit pollination») kan opprettholdes hvis planter som gir belønning er vanligere enn de som ikke gir noen. 

En viktig avleda egenskap for blomsterplantene er dobbeltbefruktning. Når pollenkornet spirer på arret er det en av pollenkornets tre kjerner som styrer veksten av pollenslangen og de to andre inngår i befruktningen. Når pollenslangen har vokst ned gjennom [[Griffel (botanikk)|griffelen]] og nådd fram til frøemnet, går den ene kjernen sammen med eggcella og danner [[zygote]], mens den siste kjernen går sammen med de to såkalte polare kjernene i frøemnets sentralcelle. Disse tre kjernene danner så det som blir frøhviten ([[Endosperm|endospermen]]) i det utviklende frøet. Dette betyr at frøhviten består av trekjernet vev og at pollendonor har levert dobbelt så mye arvemateriale til frøhviten som eggdonor.<ref name="Richards_1986" />

[[Fil:Angiosperm life cycle diagram-no.svg|mini|Blomsterplanters livssyklus]]

=== Frø, frukt og spredning ===
Mens frøet allerede var evolvert hos blomsterplantenes forløpere, innebar utvikling av [[frukt]] nye og effektive måter å spre frøene på. Frukt har her en mer spesifikk betydning enn vanlig: Frukt er de modne fruktemnene med frø og eventuelle tilgrensende deler som inngår i den modne frukten. Igjen har koevolusjon med dyr vært viktig: Frukten tilfører dyret næringsstoffer, samtidig som frøet blir spredt enten via dyrets avføring, eller fordi dyret kaster fra seg frøet uten å ete det. [[Pattedyr]] og [[fugler]] er de viktigste dyregruppene her, men andre dyr som [[fisk]] og [[krypdyr]] spiller også en rolle.<ref>{{Kilde artikkel
| forfatter=Corlett, R.T.
| tittel=Frugivory and seed dispersal by vertebrates in the Oriental (Indomalayan) Region
| publikasjon=Biological Reviews 
| utgivelsesår=1998
| bind=73
| nummer=4
| side=413–448
| doi=10.1111/j.1469-185X.1998.tb00178.x
| pmid=9951414
| issn=1469-185X}}</ref>

Et godt eksempel på koevolusjon er frøspredning ved hjelp av [[Maur#Myrmekokorer|maur]], ''myrmekokori''. Slik frøspredning er uavhengig utviklet mer enn 100 ganger blant blomsterplantene og finnes hos minst 77&nbsp;plantefamilier og 11&nbsp;000&nbsp;arter. Slike planter er vanligst i [[Sør-Afrika]], [[Australia]] og den nordlige tempererte sone ([[Holarktis]]). Frøene hos disse plantene har fett- og proteinrike vedheng på frøene, [[elaiosom]]er. Mauren eter elaiosomet og kaster resten av frøet. Produksjon av elaisomene har en liten fysiologisk og energimessig kostnad for planten, og mauren bidrar ved å spre frøet, beskytte frøet mot frøetere og den kaster som regel frøet på trygge og næringsrike steder. Mauren transporter frøet en kort distanse, i gjennomsnitt én meter. Dette er antagelig årsaken til at plantegrupper med maurspredte frø har flere arter enn beslektede grupper uten slik spredning.<ref>{{Kilde artikkel
| forfatter=Lengyel, S. m.fl.
| tittel=Ants sow the seeds of global diversification in flowering plants
| publikasjon=PLoS ONE
| utgivelsesår=2009
| bind=4
| nummer=5
| side=e5480
| doi=10.1371/journal.pone.0005480
| pmc=2674952
| issn=1932-6203}}</ref><ref>
{{Kilde artikkel
| forfatter=Lengyel, S. m.fl.
| tittel=Convergent evolution of seed dispersal by ants, and phylogeny and biogeography in flowering plants: a global survey
| publikasjon=Perspectives in Plant Ecology, Evolution and Systematics
| utgivelsesår=2010
| bind=12
| nummer=1
| doi=10.1016/j.ppees.2009.08.001
| url=http://ecology.science.unideb.hu/files/08-Lengyel-et-al-2010.pdf
| issn=1433-8319
| besøksdato=2018-05-25
| arkiv-url=https://web.archive.org/web/20180526041034/http://ecology.science.unideb.hu/files/08-Lengyel-et-al-2010.pdf
| arkivdato=2018-05-26
| url-status=død
}}
</ref>