Redigerer Blokktrykk (avsnitt)

==Historikk==
[[Fil:LOC SHS.jpg|thumb|''Speculum humane salvationis'', en samling bibeltekster illustrert med [[tresnitt]] i «nederlandsk stil» omkring 1470. Rundt 20 av sidene er blokktrykk, ettbladstrykk med tegning og tekst fra ei trykkplate, resten er trykt med flyttbare bokstaver. Dette er altså en «delvis» [[blokkbok]]. Blokktrykkene er trykt i [[sepia]] på ei side av arket, tekstsidene i [[svart]]. ]]
[[Fil:Textile printing block wooden.jpg|thumb|Trykkplate eller blokk av tre der mønsteret er skåret ut som [[tresnitt]], beregnet for [[tekstiltrykk]].]]
[[Fil:Wooden forms Sera.JPG|thumb|Trykkstokker av tre for trykking av [[buddhistisk]]e skrifter. Fra biblioteket i [[Sera-klosteret]] i [[Lhasa]] i Tibet.]]
[[Fil:The_Great_Wave_off_Kanagawa.jpg|thumb|«Den store bølgen ved Kanagawa» (fra serien ''De 36 Fuji-prospekter'') av den japanske blokktrykk- eller tresnittmesteren [[Katsushika Hokusai]] (1760–1849). Fargetresnitt i [[ukiyo-e]]-sjangeren. Original i [[Metropolitan Museum of Art]], New York]]
[[Fil:Briefmaler.jpg|thumb|''Der Brieffmaler'' fra [[Jost Amman]]s ''Ständebuch'', en «yrkesoversikt» fra [[1568]]. «Brevmaleren» utformet og [[håndkolorering|fargela]] ulike typer trykksaker, blant annet kalendere, [[spillkort]], [[kistebrev]] og andre [[ettbladstrykk]], ofte ved hjelp av trestempler i [[tresnitt]]-teknikk.]]

===Blokktrykk, tresnitt, ettbladstrykk og andre betegnelser===
Blokktrykk kalles vanligvis [[tresnitt]] når det handler om den vanlige bruken i europeisk kunsthistorie og tilsvarende grafikk i dag. Unntaket er trykking av [[blokkbøker]], bøker fra andre halvdel av 1400-tallet der bladene ble trykt fra helsides treplater, altså i nettopp blokktrykk eller tretavletrykk. Betegnelsen blokkbøker brukes i motsetning til bøker der teksten er satt med løse, flyttbare trykktyper (bokstavformer). Blokktrykk kan i blant også kalles ett- eller enkeltbladstrykk på norsk, selv om det vanligvis bare betegner det grafiske bladet og ikke selve teknikken. Ettbladstrykk blir dessuten omtalt som tretavletrykk, ''xylografia'' og på [[latin]] ''folio patens''. Det er trykk på ett papirark eller blad, vanligvis i stort format, med avtrykk bare på den ene sida av papiret. 

Blokktrykk blir på [[tysk]] kalt ''Blockdruck'' eller ''Holztafeldruck'' («tretavletrykk») og på [[engelsk]] ''woodblock printing''.

Trykkstokken, trykkplata eller [[klisje]]en, ved blokktrykk kan kalles en [[blokk]] eller tretavle. 
{|
|[[Fil:Woodcut Saint Sebastian woodblock BM.jpg|thumb|150px|left|Blokk, [[klisje]], trykkstokk eller -plate til «[[Den hellige Sebastian]]s martyrdød» (''Martyrium des hl. Sebastian'') fra Sør-Tyskland [[1470]]–[[1475]]. Fra [[British Museum]]. ]]
|[[Fil:Woodcut Saint Sebastian print BM.jpg|thumb|left|150px|Rettvendt trykk fra trykkplata til venstre. Dette blokk- eller tretavletrykket er et ettbladstrykk der både teksten og illustrasjonen er skåret i samme trestykke.]]
|}
===Asiatiske og europeiske blokktrykk===
{|
|[[Fil:Jingangjing.png|thumb|left|[[Frontispis (bok)|Frontispisen]] fra [[Diamantsutraen]] trykt som blokktrykk i Xiantong-perioden under [[Tang-dynastiet]] i Kina i år [[868]]. Dette er verdens eldste daterte trykte bok. Original i [[British Library]] i London.]]

Blokktrykk var den tidligste formen for [[tekstiltrykk]]. De eldste bevarte eksemplene er fra det kinesiske [[Sui-dynastiet]] fra før år 220 e.Kr, med trykkstempler av stein.<!--og fra Egypt på [[300-tallet]].--> Siden fant man opp [[papir]] og tok i bruk trykkstokker av tre. Den eldste kjente blokktrykket på papir skal være millionopplaget av kinesiske Buddha-tekster som keiserinne [[Shotoku]] lot trykke for spredning i Japan i 770 e.kr. Den eldste kjente [[blokkbok]]a ble trykt i [[868]] av [[Wang Chei]] som et minneskrift over foreldrene hans. Den består av sju ark limt sammen til en rull som er 7 m lang og 30 cm brei.<ref>[http://www.nb.no/utlevering/nb/698364c9b8f80f3b2f970e8fcc0c1a22#&struct=DIV42 Oppslagsordet «blokkbok» i Stein Davidsens ''Grafisk håndbok'' (1995)]</ref> 

Teknikken ble tatt opp i Europa da [[boktrykkerkunsten]] kom på midten av 1400-tallet, og er kjent som tresnitt fra blokkbøker og ettbladstrykk. Denne formen ble særlig brukt til [[avlatsbrev]], [[kalender]]e, [[flygeblad]], [[kistebrev]] og liknende.

Et kuriøst eksempel på tidlig blokktrykk i Europa er det monumentale verket ''Ehrenpforte'' («æresport» eller «[[triumfbue]]») som den tyske keiseren [[Maximilian 1.]] tok initiativ til i [[1512]]. Det bestod opprinnelig av 192 detaljerte tretavletrykk samlet til ett kjempestort motiv med størrelse 2,95 x 3,57 m. Bildet viste en overveldende triumfbue dekorert med figurer og tekster. Verket skulle plasseres i palasser og rådhus som et imponerende propagandaverk for keiseren. Det ble helt ferdig først i 1528, sju år etter keiserens død. Maxmillians ''Ehrenpforte'' viser for øvrig for første gang skriftypen [[fraktur (skrift)|fraktur]] skåret som tresnitt. Skikken med slike enorme veggdekorasjoner satt sammen av flere deltrykk oppstod på 1500-tallet. Svært få av disse er bevart i dag.

<!--I Japan er blokktrykk kjent fra blokkbøker av sammenkoblede blader fra omkring [[720]]. -->
[[Ukiyo-e]] er den mest kjente sjangeren for japansk [[grafikk]] lagd ved blokktrykk. Kunstretningen omfattet også malerier, men særlig billige fargetresnitt av populære [[sjangermotiv]] trykt i store opplag for folk flest fra [[1600-tallet]] til inn på [[1900-tallet]].
|}