Redigerer Blokkchiffer (avsnitt)

==Generelt==
Et blokkchiffer består av to [[algoritmer]] som er satt sammen i som et par. En for kryptering ''E'' og en for dekryptering ''E<sup>-1</sup>''. Begge algoritmene aksepterer to inndata: inngående blokkstørrelse på ''n'' bit, og en [[krypteringsnøkkel]] på ''k'' bits, som gir en ''n''-bit blokk med utdata. For enhver fast nøkkel, så er dekryptering den inverse funksjonen av kryptering, slik at
:<math>E_K^{-1}(E_K(M))=M</math>
for enhver blokk ''M'' og krypteringsnøkkel ''K''.

For hver nøkkel ''K'', så er ''E<sub>K</sub>'' en [[permutasjon]] over settet av inndata blokker. Hver nøkkel velger en permutasjon fra den mulige listen av <math>2^n!</math>.

Blokkstørrelsen ''n'' er typisk 64 eller 128 bit, selv om noen chiffer har variabel blokkstørrelse. 64 bit var den vanligste størrelsen inntil midt på 90-tallet, når ny design begynte å bruke den lengre 128-bit størrelsen. En av flere [[blokkoperasjonsmodus|blokkoperasjonsmodi]] brukes gjerne med en utfylling for å tillate at klartekster med uodd størrelse kan krypteres. Hver modus har forskjellige karakteristikker i forhold til feilhåndtering, tilgjengelighet og svakheter overfor spesifikke angrep. Typiske nøkkelstørrelser (''k'') inkluderer 40, 56, 64, 80, 128, 192 og 256 bit. I [[2006]] så regnes 80 bit som minste nøkkelstørrelse som er påkrevet for å unngå bruteforce angrep.

===Itererte blokkchiffer===
De fleste blokkchiffer er laget ved å gjenta en enklere funksjon. Denne fremgangsmåten er kjent som ''itererte blokkchiffer'' (se også [[produktchiffer]]). Hver [[iterasjon]] er betegnet som en ''runde'', og den repeterte funksjonen er betegnet ''rundefunksjon''. Alt mellom 4 og 32 runder er typisk.

Mange blokkchiffer kan kategoriseres som [[Feistel-chiffer]], eller mer generelt [[substitusjon/permutasjon-chiffer]]. [[aritmetikk|Aritmetiske]] operasjoner, [[Boolsk algebra|logiske operasjoner]] (særlig [[Eksklusiv disjunksjon|XOR]]), [[S-boks]]er og forskjellige [[permutasjon]]er blir ofte brukt som komponenter.