Redigerer Blodveien (avsnitt)

==Bakgrunn==
===Vei- og jernbanebygging===
[[Fil:Blood road map.PNG|miniatyr|Kart som omtrentlig viser traseen (blå strek) av riksvei 50 som ettertiden kjenner som Blodvegen. Det blå kvadratet markerer fangeleiren i Botn. {{byline|Kartverket}}]]
Under [[Norge under andre verdenskrig|okkupasjonen]] av Norge under [[andre verdenskrig]] hadde tyskerne et stort transportbehov, ikke minst i Nord-Norge der en blant annet skulle få frem forsyninger til nordfronten, transport av [[malm]] fra [[LKAB]] via [[Narvik]], [[nikkel]] fra [[Finland]], samt mannskapsforflytninger og materielltransport i hele landsdelen. Transport med skip langs norskekysten var risikofylt på grunn av alliert bombing. Veinettet hadde lav standard og var mangelfullt utbygget. [[Nordlandsbanen]] gikk ikke lenger nord enn til [[Mosjøen]] og på stamveiene var det mange fergestrekninger. Jernbaneutbygging ble sentralt sett på som eneste løsning for å få tilfredsstillende samferdsel. [[Adolf Hitler]] ga ordre om hurtig utbygging av «[[Polarbanen|Polareisenbahn]]» til [[Kirkenes]]; øverstkommanderende i Norge, generaloberst [[Nikolaus von Falkenhorst]], forlangte å få 145&nbsp;000 krigsfanger for å få utført utbyggingen av jernbane frem til Kirkenes i løpet av fire år.

Den svært omfattende planen ble satt til side, og i første omgang ble {{formatnum:30000}} krigsfanger satt inn for å utføre jernbanebygging fra Mosjøen til [[Tysfjord]].<ref>[[#OD|Odd Storeng: ''Blodveien i Saltdal'' side 3.]]</ref> [[Organisation Todt]] hadde ansvar for all veiutbygging i de okkuperte landene, og en underavdeling kalt ''[[Organisasjon Todts virksomhet i Norge|Einsatzgruppe Wiking]]'' fikk ansvaret for banebyggingen mellom [[Mo i Rana]] og [[Fauske]].<ref>[[#OD|Odd Storeng: ''Blodveien i Saltdal'' side 5.]]</ref>

Ved krigens slutt var det {{formatnum:78200}} krigsfanger i Norge som ''Wehrmacht'' hadde brukt som slavearbeidere. Av disse var rundt {{formatnum:1600}} polakker, {{formatnum:1600}} jugoslaver og majoriteten på {{formatnum:75000}} var sovjetiske statsborgere.<ref>[[#HD|Hans Fredrik Dahl m.fl.: ''Norsk krigsleksikon 1940-45'' side 229.]]</ref>

===Fem hovedleirer i Nord-Norge===
[[Fil:Skip med krigsfanger til Botn 1942.jpg|thumb|Skipet som kom med krigsfanger til Botn.{{byline|[[Blodveimuseet]]}}]]
Krigsfangene ble sendt gjennom Sentral-Europa til [[Szczecin|Stettin]] ved [[Østersjøen]]. På veien til Norge hadde de vært innom forskjellige tyske fangeleirer.<ref name="NC44">[[#NC|Nils Christie: ''Fangevoktere i konsentrasjonsleire'' side  44.]]</ref> Transporten videre fra Stettin gikk med skip til enten [[Bergen]] eller [[Trondheim]], og videre nordover til fem hovedleirer. Den nordligste leiren var i [[Karasjok]], leiren i [[Beisfjorden]] var den største, i Saltdal var Botn-leiren, og sør i Nordland var Osen-leiren og Korgen-leiren.<ref name="NP37">[[#NP|Nils Parelius: ''Tilintetgjørelsesleirene for jugoslaviske fanger'' side 37.]]</ref> Disse fem første leirene er også kjent som «serberleirene». Imidlertid var det mange flere små leirer rundt omkring i Nord-Norge. Bare mellom [[Korgen]] og Narvik var det på det meste 50 leirer, med rundt 30&nbsp;000 fanger.<ref name="OS8">[[#OD|Odd Storeng: ''Blodveien i Saltdal'' side 8.]]</ref>

{{Sitat|Det synest utvilsomt at man her har står ovenfor rene tilintetgjørelsesleirer og at formålet var systematisk å utrydde samtlige fanger. Ved sult, mishandling og hårdt arbeide ble fangenes helse planmessig nedbrudt, hvoretter de enten døde eller ble avlivet som ubrukelige.|''Norsk Retstidende 1947 side 376''|right}}

Sommeren [[1942]] ankom ca. {{formatnum:2500}} jugoslaviske krigsfanger til disse fem leirene, og sommeren etter var bare ca. 750 i live. Det sier sitt om forskjellene mellom leirene at det i leiren på Bakken lenger opp i Saltdal ikke døde noen i løpet av tre år.<ref name="OS7">[[#OD|Odd Storeng: ''Blodveien i Saltdal'' side 7.]]</ref>

Forholdene i mange av leirene var grusomme. Ansvaret i leirene var splittet opp systematisk, slik at den enkelte tyske offiser som hadde ansvar i hver leir med et visst skinn av rett kunne si seg fri for elendigheten. Leirkommandantens personlige karakter ble avgjørende for forholdene i hver enkelt leir.<ref>[[#OD|Odd Storeng: ''Blodveien i Saltdal'' side 6.]]</ref>

===Riksvei 50 mellom Rognan og Fauske===
Veiutbyggingen skulle foregå samtidig med jernbanebygging. Riksvei 50 over Saltfjellet (i dag E6) ble åpnet i [[1937]], men hadde lav standard. Fra Rognan til Langset noen kilometer nord i [[Saltdalsfjorden]] var det ferge. Lenger nord i [[Salten]] var det også flere lengre fergestrekninger. I desember [[1941]] krevde tyskerne forsert veiutbygging. Samtidig tilbød de veidirektøren krigsfanger for å utføre arbeidet. Det ble enighet om å prioritere de tre veianleggene i [[Korgen]], i Botn i Saltdal og omkring [[Beisfjorden (Narvik)|Beisfjorden]] i [[Ofoten]].

Ny vei over [[Korgfjellet]] i Korgen kommune skulle erstatte en annen fergeforbindelse langs Riksvei 50, mellom [[Elsfjord]] og [[Hemnesberget]]. Den 23. juni 1942 ble jugoslaviske krigsfanger plasserte i to leirer, ved [[Fagerlimoen fangeleir|Fagerlimoen]] i Korgen og i Osen i Knutlia. Leirene var i bruk til sommeren 1943. En provisorisk bru ble åpnet over Beisfjorden i Ofoten i juli 1943, og erstattet fergeforbindelsen mellom [[Fagernes (Narvik)|Fagernes]] og [[Ankenes]]. Den ble i [[1959]] erstattet av [[Beisfjordbrua]]. I [[Beisfjord]], 13&nbsp;km sør for [[Narvik]], lå [[Beisfjord fangeleir]], som var i bruk fra juni 1942 til krigens slutt.

Blodveien er en veistrekning nordøst for Rognan i Saltdal. Veien var en ny parsell av Riksvei 50 mellom [[Rognan]] og Langset på østsiden av [[Saltdalsfjorden]] der det før krigen var fergesamband.<ref>[[#HF|Hans Fredrik Dahl, m.fl.: ''Norsk krigsleksikon 1940-45'' side 46.]]</ref> En regner at selve Blodveien er strekningen på dagens [[Europaveg 6|Europavei 6]] mellom Saltnes og [[Saksenvik]]a.<ref>[[#OD|Odd Storeng: ''Blodveien i Saltdal'' side 24.]]</ref> Fangene som bygget veien tilhørte Botn-leiren.

Ved byggingen av disse anleggene ble krigsfangene behandlet generelt dårlig. De fikk lite og simpel mat, klærne var uegnet for vinterbruk, og hygieneforholdene høyst mangelfulle med mye [[Pels- og fjærlus|lus]].<ref>[[#OD|Odd Storeng: ''Blodveien i Saltdal'' side 4.]]</ref>