Redigerer Blasonering (avsnitt)

== Rekkefølge ==
I en blasonering brukes en egen setningsbygning, egne faguttrykk for figurer og disses plasseringsmåter ([[terminologi]]), en bestemt rekkefølge for våpenets enkelte deler, en spesiell angivelse av hvordan figurer er plassert i forhold til hverandre og en egen bruk av tegnsetting. Rekkefølgen i en blasonering er: 
# skjoldets tinktur 
# hovedfigurens (eventuelle, spesielle plassering,) tinktur og betegnelse, 
# det samme for eventuelle bifigurer 
# eventuelle særtrekk ved hjelmen 
# eventuell [[vulst]] med sine tinkturer 
# [[hjelmtegn]]ets figur med tinktur
# hjelmtegnets eventuelle bifigur
# [[hjelmklede]]t eventuelt med tinkturer angitt, dersom de avviker fra tinkturene på skjoldbunnen og figuren(e) 
# eventuelt ytre skjoldutstyr som bånd med [[valgspråk]] ([[motto]]), noen også med «praktstykker» slik som [[skjoldholder]]e, [[våpenkappe]]r, [[ordenskjede]]r med mer. Slikt utstyr blir blasonert sist.

[[Fil:COA blazonowanie.png|thumb|Tallene angir rekkefølgen for å beskrive elementene i en blasonering - her er [[William Shakespear]]s våpen i en moderne tegning.]]
Idealet er at blasoneringen skal være så kortfattet som mulig og samtidig så klargjørende at den gir alle nødvendige opplysninger for å kunne gjengi og avbilde våpenet. Eksempel: Blasoneringen «på rød bunn en gull ring» ([[Ringerike]]s kommunevåpen) forteller at våpenet består av et [[skjold (heraldikk)|skjold]] med en tydelig rød bunnfarge, det vil si ikke lyserød eller fiolett. Den eneste figuren i våpenet er en sirkelrund ring som er gjengitt så stor og bred at det også på avstand er tydelig at det dreier seg om en ring. Fargen på ringen skal helst virke som den er av gull. Metallet gull kan alternativt gjengis som gult, men da verken for lys eller for [[orange]] farge.

Blasoneringer av denne typen kjennes fra 1200-tallet på [[normannisk språk]]. De fins i såkalte «[[våpenrulle]]r» som er bevart i avskrifter i [[Frankrike]] og [[England]]. Kortfattede blasoneringer finnes også fra [[Tyskland|tyske]] og skandinaviske områder i [[middelalderen]]. Senere ble blasoneringene mer omstendelige og nærmet seg vanlige beskrivelser. Bruken av kortfattede beskrivelser forsvant ikke helt i [[dansketiden]], og ble mer vanlig fra 1800-tallet.

Nye norske våpen for stat og kommune blir fastsatt som blasoneringer. De våpentegninger som følger med, blir bare ansett som korrekte eksempler på hvordan våpenets innhold kan bli utformet i avbildninger.