Redigerer Blasfemi (avsnitt)

==Historikk==
Blasfemi er omtalt i ''[[Bibelen]]'', blant annet i [[Andre Mosebok]]s kapittel 22, vers 28, der det står «Gud skal du ikke spotte, og en [[høvding]] i ditt folk skal du ikke forbanne.». Straffen for blasfemi er klar: «Og den som spotter Herrens navn, skal dø; hele menigheten skal steine ham. Enten han er innflytter eller født i landet, skal han drepes når han spotter Navnet» (3 Mos 24:16).

I [[jødedommen]] kunne blasfemi føre til at den skyldige ble [[steining|steinet]]; i [[kristendommen]] har man blant annet risikert å bli [[Brenning på bål|brent]]. Også innenfor [[islam]] risikerer man dødsstraff, noe som til en viss grad fortsatt praktiseres i enkelte land. I [[Saudi-Arabia]] brukes [[dødsstraff]] idømt for en rekke lovbrudd,<ref> [http://www.guardian.co.uk/world/2003/aug/09/saudiarabia.brianwhitaker «Saudi system condemned»]. ''[[The Guardian]]'', 9. august 2003</ref> blant annet for blasfemi, og kan bli utført ved [[halshogging]] med [[sverd]],<ref> [http://news.bbc.co.uk/1/hi/world/middle_east/2966790.stm «Saudi executioner tells all»]. BBC News. 5. juni 2003</ref> eller mer sjelden ved en [[eksekusjonspelotong]] eller [[steining]]. Fortsatt er blasfemi straffbart i mange land, om enn ikke nødvendigvis belagt med dødsstraff.

===Blasfemianklager===
Blant [[forfatter]]e som har vært anklaget for blasfemi, er den britiske [[dramatiker]]en og [[ateist]]en [[Christopher Marlowe]] (1564–1593), [[Diderot]], [[Shelley]], [[Heinrich Heine|Heine]] og [[Mark Twain]]. [[August Strindberg]] og forlaget [[Bonnier]] ble anklaget for blasfemi etter utgivelsen av ''Giftas I'' fra [[1884]], der han i [[novelle]]n «Dydens lønn» skrev at [[konfirmasjon]]en er et bedrag, for den kaller vinen og brødet for Jesu blod og legeme, mens det i virkeligheten dreier seg om «''Högstedts Piccadon for 65 øre kannen og Lettströms [[mais]]oblater for 1 krone pundet''».<ref>[https://historienet.no/kultur/kulturpersonligheter/august-strindberg Andreas Ebbesen Jensen: «Strindberg overskred alle anstendighetens grenser», ''historienet.no]</ref> Den spanske forfatteren [[Fernando Arrabal]] (1932-) provoserte i 1971 så sterkt med sitt skuespill ''Babels tårn'' at det ble sensurert ved oppføringen på [[Malmö]] teater.<ref>[https://www.imdb.com/title/tt0405703/ «Arrabal» (1978),''IMDb]</ref> I 1967 ble Arrabal fengslet av spanske myndigheter, anklaget for gudsbespottelse og forakt for fedrelandet. 

I nyere tid måtte den indisk-britiske forfatteren [[Salman Rushdie]] gå i dekning pga sin roman ''[[Sataniske vers (roman)|Sataniske vers]]'' fra [[1988]], av mange [[muslim]]er betraktet som blasfemi mot [[profeten Muhammed]]. I [[1989]] utstedte derfor den [[iran]]ske religiøse lederen [[Ayatollah Khomeini]] en ''[[fatwa]]'', en verdensomspennende [[dødsdom]], over Rushdie.
[[Fil:Christian v norske lov blasfemibestemmelse.png|thumb|[[Christian Vs Norske Lov]]s blasfemistraff, [[1687]]: «''Hvem som overbevisis at have lastet Gud, eller bespottet hans hellige Navn, Ord og Sacramenter, hannem skal Tungen levendis af hans Mund udskæris, dernæst hans Hoved afslais og tillige med Tungen sættis paa en Stage.''»]]