Redigerer Blanka av Namur (avsnitt)

==Liv og virke==
=== Bakgrunn===
Blanka ble født i slottet [[Namur]] i det nåværende [[Belgia]] som datter av grev [[Jean Dampierre av Namur]] og grevinne [[Marie av Artois]], som nedstammet fra kong [[Ludvig VIII av Frankrike]]. Man vet ikke når hun ble født, men hun var trolig jevngammel med sin ektemann (født 1316).  

===Ekteskap===
Det er ukjent hvordan kong Magnus først fikk kjennskap til Blanka. I juni 1334 reiste han sammen med et følge fra Sverige til grevskapet Namur for å fri. De forlovet seg, og han vendte tilbake til Sverige høsten 1334. Blanka forlot Namur høsten 1335, og de kongelige giftet seg i oktober eller tidlig i november 1335, muligens på [[Bohus fästning]]. Som [[morgengave]] fikk hun [[Tønsberg len]] og [[Lödöse]] fogderi med [[Lindholmens borgruin|Lindholms slott]] på [[Hisingen]]. Kroningen i juli 1336 fant sannsynligvis sted 22. juli i [[Storkyrkan]] i [[Stockholm]]. 

Samtidige kilder indikerer at Blanka var både vakker og klok. Det finnes ingen samtidige bilder som man med sikkerhet kan si er av henne. Hennes [[segl]] er kjent fra et diplom fra 1346. Seglet viser en kvinne i fotsid kjole uten belte, med [[septer]] i høyre hånd og krone på hodet.

Hennes 22 år gamle sønn Håkon giftet seg [[9. april]] [[1363]] med [[Valdemar Atterdag]]s datter [[Margrete I|Margrete]], og han hadde da allerede vært norsk konge i navnet siden 1343/44. Hennes andre sønn, [[Erik Magnusson av Sverige|Erik]], krevde i 1356 samkongedømme i Sverige med sin far. Da Erik døde i 1359 beskyldte han moren for å ha forgiftet ham.

Blanka bodde i [[Tønsberg]] fra 1359 til 1363. Hun døde på [[Tunsberghus]] kort tid etter Håkons bryllup.<ref>{{Harvnb|Thuesen|1991|p=56}}</ref> Dødsårsak og gravsted er ukjent. Foruten de to sønnene som ble konger, hadde hun tre døtre.

I [[1871]] gav [[Zacharias Topelius]] ut en variant av [[Ride ride ranke|Ride, ride ranke-rimet]] i sin samling ''Läsning för barn''. I samband med rimet skrev han en liten fortelling om dronning [[Blanka av Namur]], [[Magnus Eriksson]]s dronning, som synger visen for sin sønn [[Håkon VI Magnusson|Håkon]], senere konge av Norge. Topelius' fortelling inspirerte billedkunstneren [[Albert Edelfelt]] til sitt maleri "Rida ranka". I fortellingen opptrer også [[Margrete I|Margareta]], [[Valdemar Atterdag]]s datter, som ble giftet bort i 10 års alder med Håkon.

Flere norske gater er oppkalt etter Blanka av Namur:
* [[Dronning Blancas vei (Oslo)|Dronning Blancas vei]] på [[Bygdøy]] i Oslo
* [[Dronning Blancas gate (Tønsberg)|Dronning Blancas gate]] i Tønsberg
* [[Blancas gate (Stavanger)|Blancas gate]] i [[Stavanger]]