Redigerer Blackface (avsnitt)

==Svartmalte rollefigurer i ''minstrels'', amerikanske varietéforestillinger ==
Svartmalte ansikter var vanlige i amerikansk teater og populærkultur fra omkring 1840 og hundre år framover. ''[[Minstrel]]s'' inneholdt en blanding av musikkinnslag og sketsjer der skuespillere, komikere, musikere og dansere kunne opptre i overdreven [[teatersminke]] og komiske kostymer i stereotypiske, komiske og tildels groteske karikaturer av rollefigurene [[afroamerikaner]]e. Rollefigurene var gjerne slaver og plantasjearbeidere, moteløver i byene eller uskjønne kvinner. 
[[Fil:Jimcrow.jpg|thumb|Klovnen Jim Crow framstilt tidlig på 1830-tallet på et notehefte med musikken til ''Jump Jim Crow'', en komisk sang og dans som innledet den populære [[minstrel]]tradisjonen der artister etterapet negre ved hjelp av svartmalte ansikter og lattervekkende kostymer. ''[[Jim Crow-lovene|Jim Crow]]'' har blitt brukt som [[eponym|kallenavn]] for [[raseskille]] siden 1837.]]

I 1829 framførte den hvite artisten Thomas Dartmouth «Daddy» Rice (1808-1860) den komiske sangen og dansen ''Jump Jim Crow'' iført «negersminke». Han hadde fillete klær og brukte karikert språk og karikerte bevegelser. Rollefiguren skal ha vært inspirert av Jim Crow, en legendarisk luring i slavekulturen, og av en konkret afroamerikaner med fysisk funksjonshemning. ''Crow'', «[[kråke]]», hadde dessuten vært [[Etnofaulisme|nedsettende kallenavn]] for svarte mennesker siden 1700-tallet. I Disneys tegnefilm om sirkuselefanten ''[[Dumbo]]'' fra 1940 forekommer det derfor en flokk karikerte kråker med menneskelige egenskaper som gjenspeiler stereotypiene om afroamerikanere som dumme, skrytete og ufrivillig morsomme. 

Rice gjorde Jim Crow-sangen, -dansen og -figuren svært populær og regnes som «minstrelshowenes far». Rollekarakteren ga også opphav til betegnelsen [[Jim Crow-lovene]], [[raseskille]]lovene som ble innført i flere amerikanske stater fra 1876 til 1965 etter prinsippet om at etniske grupper skulle være «likestilte, men atskilte». 

Sjangeren og formen kan ha oppstått ut fra en oppriktig fascinasjon for den levende musikkulturen i afroamerikanske slavemiljøer, men også for å ufarliggjøre den svarte befolkningen for et hvitt publikum. Humoren kan ha dempet bekymringen for at frigitte slaver etter [[den amerikanske borgerkrigen]] 1861–1865 skulle kunne foreta et masseopprør og overta makten.<ref name="YouTube">[https://www.youtube.com/watch?v=pqlD-eZm1ck YouTube-videoen ''Blackface: a cultural history of a racist art form'' (video fra 2018)]</ref>

Minstrelforestillingene skapte en rekke komiske og rasistiske rollefigurer. I minstrel-sketsjene kunne den usofistikerte landarbeideren ''Jim Crow'' også opptre sammen med for eksempel rollekarakteren ''Zip Coon'', en mer veltilpasset, svart [[dandy|jålebukk]] fra byen.<ref>[http://pancocojams.blogspot.com/2011/10/deconstructing-caricature-of-zip-coon.html Om Zip Coon og andre komiske rolleskikkelser i den rasistiske minstrel-tradisjonen]</ref> 

Lyshudede skuespillere, sangere og dansere brukte svidd [[kork]] og senere farge eller [[skokrem]] for å sote huden og tegne opp brede lepper. Det ble også benyttet mørkebrun teatersminke, på norsk kalt «negersminke».<ref>[{{ Kilde bok | forfatter = Berthelsen, Herman (1940-) | utgivelsesår = 1971 | tittel = Amatørteater | isbn = 8251601762 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Schibsted | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007072300017 | side = 92}}]</ref>

I tillegg kledte skuespillerne seg ut i [[parykk]]er med svart, oftest kort, krøllete hår, eller de farget sitt eget hår og bustet det til. Hvite [[hansker]] og slitte eller overdrevne finklær skulle understreke [[samfunnsklasse|klassetilhørigheten]] og den latterlige framtoningen som barnlig livsglade, uintelligente og innbilske [[klovn]]er.