Redigerer Blåklokke (avsnitt)

== Beskrivelse ==
Bakkeblåklokke kan bli mellom 10 til 50 cm høy. Den er flerårig. Stengelen er snau, men kan av og til bli noe hårete nederst. Ved grunnen får den rosettstilte blader på stilk. De er omkring 1 cm brede, avrundet og hjerteformet ved grunnen. Stengelbladene er lansettformete, nokså lange, og smale. Den blomstrer mellom juli og september og får mellom 3 og 15 [[blomst]]er som blir mellom 15 og 25 mm lange. Slik navnet tilsier er blomstene klokkeformede og blå, men de kan også bli hvite. Begerflikene er syltynne, opptil 15 mm lange.<ref name = flora/>

=== Underarter ===
Artsdatabanken oppgir 4 underarter av blåklokke.<ref name = adb>{{kilde www |tittel = Blåklokke på artsdatabanken.no |url = https://artsdatabanken.no/ScientificName/Campanula%20rotundifolia/100944 |besøksdato = 15. april 2021}}</ref> Plantene i fjellet skiller seg fra lavlandplantene og oppfattes derfor som en egen underart som er gitt navnet fjellblåklokke. I tillegg føres plantene i Nord-Troms, Finnmark og Svalbard, som ligner fjellblåklokke til en tredje underart med navnet polarblåklokke. Denne skiller seg ut ved at den har 34 kromosomer mot det vanlige for arten som er 68.<ref name = snl/>
* [[Polarblåklokke]] (''Campanula rotundifolia'' subsp. ''gieseckiana'')
* [[Fjellblåklokke]] (''Campanula rotundifolia'' subsp. ''groenlandica'')
* [[Bakkeblåklokke]] (''Campanula rotundifolia'' subsp. ''rotundifolia'')
* ''Campanula rotundifolia'' subsp. ''langsdorffiana''

Fjellblåklokke blir ikke like høy, den vokser seg mellom 5 og 20 cm høy. Blomstene kan være en anelse større, fra 18 til 30 mm lange. De blir imidlertid ikke like mange, kanskje bare 1 til 3 på en krypende stengel. Polarblåklokke utvikler en enslig blomst på mellom 16 og 26 mm, ofte på en krypende stengel.<ref name = flora>{{Kilde bok | forfatter=Stenberg, Lennart |forfatter2=Bo, Mossberg | utgivelsesår= 2018 | tittel= Gyldendals store nordiske flora | isbn=978-82-05-51139-2 | side= }}</ref>

=== Forveksling ===
Blåklokke kan lett forveksles med [[fagerklokke]], men sistnevnte er om lag dobbelt så stor med blomsterklokker på ca. 4 x 4&nbsp;cm. Begge har dyp mellomblå farge, men blåklokke har normalt noe flere blomster i klase på hver stilk. I blomst er de to artene lett å skille fra hverandre på måten arrflikene splittes: hos blåklokke rulles de tre arrflikene bakover til en liten spiral, mens de hos fagerklokke splittes mye lenger, men rulles aldri sammen. Begge artene har klokker dannet ved at kronbladene bare er skilt fra hverandre ca. 1/3 innover fra randen, derav skapes en klokkeform hvor kronbladene er sammenvokst 2/3 av lengden.