Redigerer Blåbær (avsnitt)

== Beskrivelse ==
Blåbærlyngen blir vanligvis mellom 10–30&nbsp;cm høy, men kan vokse seg større, helt inntil 60–70&nbsp;cm.<ref name="Lagerberg(1956)"/><ref name="WFO"/> Den har grønne kantete grener, som med årene blir brunaktig og forvedet, spesielt nederst på buskene. I Norge er det funnet blåbærbusker med opptil 30 årringer.<ref name="Ulltveit95"/> Eldre stammer får gråbrun bark og med en jevnt oppsprukket overflate. Knoppene er uanselige små skjell på grenene.<ref name="WFO"/>

Bladene som er tynne og papiraktige har sagtakket kant og et eggformet eller elliptisk omriss. De kan bli inntil 3&nbsp;cm i lengde og 1,6&nbsp;cm på det bredeste.<ref name="WFO"/> Fargen på bladene er til å begynne med lys grønn, men blir ofte rødlig flekkete utover i sesongen.<ref name="WFO"/> Før buskene feller bladene om høsten kan de få en vakker rød høstfarge, særlig i fjellet.<ref name="Lagerberg(1956)"/> [[Bladstilling]]en er spredt og skruestilt. 

Om våren får busken grønnhvite til rødlige blomster hvis kronblad er sammenvokst slik at de får form som en krukke med smal munning hvor kronbladenes fliker er rullet bakover. Blomstene åpner seg fra mai i lavlandet og i sør, men det skjer først noe senere i høyereliggende områder og langt til nord. Begeret ligger som en krage ved stilkfestet

Senere utvikles det saftige, blåsvarte, helt svarte eller lysere blå bær, i gode år inntil 25–40 på en enkelt busk.<ref name="nibio"/> Fargenyansene er forbundet med et tynt vokslag som ligger utenpå bærene. En vanlig [[Underart#Nomenklatur_innenfor_botanikk|form]] (f. ''epruinosum'') mangler dette vokslaget og får derfor helt svarte bær som kan oppleves skinnende blanke. En sjelden gang kan man til og med finne helt hvite bær (f. ''leucocarpum'').<ref name="Lagerberg(1956)"/> Fruktkjøttet og saften er rødfiolett, men når man spiser bær blir man blå omkring munnen, på tennene og på tungen fordi fargestoffene i bærene reagerer basisk med spyttet.

I 1971 ble det fra sørlige Finland rapportert om en [[hybrid]] mellom [[tyttebær]] og blåbær (''Vaccinium'' × ''intermedium'' Ruthe) som hadde oppstått naturlig i en dalside hvor tyttebærplanter hadde gunstige forhold slik at de oppnådde en tidlig blomstring og pollinerte blåbærplanter i den skyggefylte skogen i dalbunnen.<ref name="ahokas-1971"/> At det virkelig var en hybrid mellom disse to artene ble bekreftet ved kunstig hybridisering som fulgte etter funnet.<ref name="ahokas-1971"/><ref name="frontiers"/> Hybridisering forekommer likevel sjelden siden disse plantene normalt ikke blomstrer samtidig.<ref name="frontiers"/>

Tyttebær er en eviggrønn plante, mens blåbær er en løvfellende busk. Hos hybriden vil noen blader forbli på planten året gjennom, mens andre blader felles. Hybridens frukter vokser ikke i klaser slik tyttbærene gjør, men heller alene på grenene slik blåbærene gjør. Den produserer merkbart færre blomster, og mindre frukter enn morplanten, og fargen på fruktene får en tydelig rødlig tone.<ref name="frontiers"/> Hybriden er steril.<ref name="ahokas-1971"/>

=== Forvekslingsmuligheter ===
I [[Nord-Amerika]] kalles bær fra busker og dvergbusker i seksjon ''Cyanococcus'' i [[bærlyngslekta]] for ''blueberry''. Den mest kjente av disse artene er [[hageblåbær]] (''Vaccinium corymbosum''), som på engelsk blant annet kalles ''northern highbush blueberry''. Blåbær kalles på engelsk ''bilberries'' og regnes til seksjon ''Myrtillus'' i bærlyngslekta. Hageblåbær er ofte noe større enn blåbær og har mildere smak. De kan enklest skilles fra blåbær ved at hageblåbær mangler den karakteristiske lilla fruktsaften, hvilket gjør dem blekgrønne inni. Disse markedsføres ofte som «blåbær» i butikker og kan være importert, men kommer også fra busker som dyrkes i Norge, særlig på [[Østlandet]] og [[Vestlandet]].<ref name="fna"/><ref name="snl"/><ref name="bama"/>

En forvekslingsart i norsk natur er [[blokkebær]]. Blokkebærene er nokså like i form og farge, men innvendig er de også hvitgrønne, ikke fiolett-røde som blåbærene. Buskene er dessuten høyere, grovere og bladene mer blåaktig grønne.

Selv om plantene [[trollbær]] og [[firblad]] ikke ligner, kan barn forveksle blåbær med disse plantenes giftige frukter.<ref name="høeg1984s343-348"/>

=== Bildegalleri ===
<gallery mode="packed">
2020. Herbarium. Vaccinium myrtillus. img-024.jpg|Eggformede, lysegrønne, takkete blad
2020. Herbarium. Vaccinium myrtillus. img-041.jpg|Varierende farger på bladene.
Vaccinium myrtillus1 ies.jpg|Busk som blomstrer.
Vaccinium myrtillus2 ies.jpg|Blomsten.
Vaccinium myrtillus 2.jpg|Det blåhvite vokslaget.
Vaccinium myrtillus - Bilberry 01.jpg|Blåsvarte bær uten vokslaget.
Vaccinium myrtillus 2019-03-30 8793.jpg|Skjellignende knopper.
Actea spicata in nature park Tremsin.jpg|Giftige [[trollbær]]
Paris quadrifolia 2011 G1.jpg|Giftig bær av [[firblad]]
Vaccinium uliginosum fruit.jpg|[[Blokkebær]]
</gallery>

=== Botanisk beskrivelse ===
Den botaniske beskrivelsen i slekten ''Vaccinium'' under navnet ''V. myrtillus'' ble publisert i naturforskeren [[Carl von Linné]]s banebrytende verk ''[[Species plantarum]]''.<ref name="plantarum"/> Denne beskrivelsen regnes fortsatt som gyldig for arten. Siden en [[holotype]] ikke ble utpekt ved beskrivelsen, er det vitenskapelige navnet idag basert på en [[lektotype]] utvalgt under ledelse av botaniker [[Charlie Edward Jarvis]]. Lektotypen oppbevares av ''[[Linnean Society of London]]''.<ref name="linnean"/><ref name="lektotype"/> Navnet ''Vaccinium oreophilum'' knyttet til en [[isotype]] samlet inn i Nord-Amerika, regnes som et [[synonym (taksonomi)|synonym]].<ref name="gbif"/>