Redigerer Bjørnli Haveby (avsnitt)

== Bakgrunn ==
[[Orkla (allmennaksjeselskap)#Historie|Orkla Grube-Aktiebolag]], som var den store arbeidsgiveren i dalen, hadde i 1913 og 1914 funnet malmganger som sikret tilgang på rik malm i en uoverskuelig fremtid. I 1914 ble det derfor besluttet å utbygge gruvene for stordrift. I tillegg til bygging av nye sjakter og utvidelse av eksisterende anlegg, ble det behov for flere boliger, både for funksjonærer og arbeidere. Det ble vedtatt å anlegge en [[hageby]] ved Bjørnlivannet, ca. tre kilometer vest for Løkken stasjon.<ref>''Løkken verk : en norsk grube …'' (1954), s. 369–371</ref> Et eget selskap, A/S Meldalsskogen, ble dannet for å kjøpe opp området for hagebyen og andre nødvendige eiendommer for nybygg rundt gruveanlegget på Løkken.<ref>''Løkken verk : en norsk grube …'' (1954), s. 428</ref> 

Selve reguleringsplanen for Bjørnli ble utarbeidet av overingeniør V.B. Lange, mens arkitekt [[Morten Anker Bachke]] stod bak utformingen av «Torvet». Bachke utformet også de forskjellige hustypene.<ref>''Løkken verk : en norsk grube …'' (1954), s. 453</ref> Terrenget på Bjørnli er kupert, og det er i liten grad gjort terrengmessige inngrep i forbindelse med utbyggingen.<ref>Wexelsen (2014), s. 12</ref>
<!--(om bygging midt på 1920-tallet?) I tiden etter [[andre verdenskrig]] ble det igjen behov for flere boliger, og i tillegg til boligbygging andre steder rundt Løkken sentrum, ble det oppført et stort internat for ungkarer, «Hybelhuset», på Bjørnli.<ref>''Løkken verk : en norsk grube …'' (1954), s. 455</ref>-->