Redigerer Bistand (avsnitt)

==Bunden bistand==
Bunden bistand er en form for bistand hvor «leveranser finner sted uten åpen internasjonal anbudsinnbydelse.»<ref>St. meld. nr. 35 (1980–81):23.</ref> Fraværet av internasjonal konkurranse kan resultere i overprising, og dermed dårligere utnyttelse av bistandmidlene. Binding av bistanden fratar samtidig mottaker muligheten til fritt å velge leverandør. Bunden bistand er det motsatte av [[ubunden bistand]].

Det skilles gjerne mellom tre former for bunden bistand. Ved ''enkel binding'' får mottakerlandet finansiell bistand mot at midlene blir brukt i giverlandet. Hvis mottaker ønsker produkter fra en sektor hvor giverlandet har konkurransedyktige bedrifter, blir ikke realverdien av bistanden redusert nevneverdig. Dette har vært brukt som argument for mer binding av norsk bistand, da norske produsenter er konkurransedyktige innenfor flere sektorer som kan være interessante for utviklingsland. Dette gjelder for eksempel petroleum, vannkraft og kunstgjødsel. Den andre formen er ''dobbel binding''. Det betyr at giver også bestemmer hvilke typer varer eller tjenester midlene kan brukes til. Dette kan fort bli resultatet i en liten økonomi som Norges, med få konkurransedyktige sektorer. Den tredje formen er såkalt ''trippel binding'', hvor også leverandørfirma var bestemt av giverlandet. Med få bedrifter i hver sektor ville dette fort bli resultatet av dobbel binding.<ref>St. meld. nr. 36 (1984–85):27</ref>

Bunden bistand har også blitt definert som «varer som blir kjøpt i giverlandet.» Dette er en upresis definisjon som ikke tar hensyn til at bedrifter i giverlandet kan vinne en anbudskonkurranse.

Ubunden bistand er bistand som blir gitt til [[utviklingsland]] uten at giverlandet stiller krav om at midlene skal brukes til innkjøp av varer eller tjenester i giverlandet. Ubunden bistand er det motsatte av bunden bistand.<ref>Johannessen, Bjørn og Dag Leraand 1997. ''Bistandsleksikon. Aktører og begreper i norsk og internasjonal bistand''. Gazette Bok. Oslo:210</ref>