Redigerer Biskop Eysteins jordebok (avsnitt)

== Registrering av Oslo bispedømmes eiendommer ==
I 1388 startet biskop Eystein en registrering av kirkens eiendommer, et arbeid som skulle ta hele 13 år. Målet var å få oversikt over [[Oslo bispedømme]]s eiendommer etter [[svartedauden]]. Kirken var en stor jordeier, og avkastningen fra gårder og gårdparter var blant kirkens viktigste inntekter. Nesten 10 000 eiendommer ble oppført. Små gårdparter ble solgt eller slått sammen, og kirken forhandlet med [[leilending]]er om [[landskyld]]. Mange gårder ble forlatt; såkalte [[ødegård]]er. Håpet var at landskylden skulle bli den samme som før pestepidemien, men dette var ikke mulig grunnet befolkningsnedgangen. Nå var det kjøpers og leiers marked, og store jordeiere som kirken måtte tilpasse seg. Løsningen ble å sette ned landskylden, selge unna gårdparter og slå sammen [[prestegjeld]]. Etterhvert fikk imidlertid kirken flere eiendommer. Pestepidemiene ble sett på som Guds straff, og donasjoner strømmet til kirken i løpet av [[Senmiddelalder i Norge|senmiddelalderen]]. Ved utgangen av middelalderen eide derfor kirken nesten halvparten av all jord i Norge.<ref>Norgeshistorie.no, Hans Jacob Orning, «Etter pesten». Hentet 1. des. 2016 fra http://www.norgeshistorie.no/senmiddelalder/religion-og-verdensbilder/1012-etter-pesten.html.</ref>

=== Trykte utgaver ===
Biskop Eysteins jordebok ble utgitt av historiker [[Henrik Jørgen Huitfeldt-Kaas|H. J. Huitfeldt]] i fire hefter mellom [[1873]] og [[1880]] med originaltittel ''Biskop Eysteins Jordebog (Den Röde Bog). Fortegnelse over Det geistelige Gods i Oslo Bispedömme omkring År 1400.'' Disse fire heftene er tilgjengelige digitalt på [[Nasjonalbiblioteket]]s nettsider.

I det videre er transkripsjon av den trykte utgaven gitt, med opprinnelig [[Norrønt språk|norrøne]] betegnelser hvor dette er kjent. Den geistelige inndelingen er gjengitt etter fjerde hefte, mens rekkefølgen er gjort mer geografisk ordnet (fra øst til vest). Lenker til eksisterende og historiske kirkesteder er gjort vha. ulike kilder.<br><small>[[Romertall|Romerske numeraler]] er gjengitt fra den trykte utgaven, som også var angitt i originalen. I den trykte utgaven blir f.eks. 14 skrevet som ''XIIII.'', men er her skrevet som ''XIV.'' ettersom det er den moderne skrivemåten og dessuten gis av formateringen til Wikipedia.</small>