Redigerer
Birger Kildal
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Bakgrunn og virke == Kildal tok [[juridisk embetseksamen]] i 1871. Han virka ei tid som [[sakfører]] i [[Hammerfest]], før han gikk over i næringslivet som medeier i faren [[Peter Wessel Wind Kildal|Peter Wessel Wind Kildals]] mange virksomheter, blant annet [[Lilleborg (selskap)|Lilleborg]] Fabrikker. Han var videre med i [[Norges Bank]]s direksjon. Kildal hadde flere statsrådsposter i [[Johan Sverdrup]]s [[Venstre]]-regjering fra 1884 ([[Revisjonsdepartementet]], [[Postdepartementet]], [[Arbeidsdepartementet]], [[Justisdepartementet]] og [[Norges statsminister i Stockholm|statsrådsavdelinga i Stockholm]]), men gikk – sammen med [[Hans Rasmus Astrup (1831–1898)]] og [[Sofus Arctander]] – ut av regjeringa blant annet på grunn av strid om ny kirkelov. I 1888 blei han oppfordra om å stille til valg til Stortinget fra kjøpstedene Hamar, Lillehammer og Gjøvik, men dette blei ikke noe av, da han var mot alminnelig [[stemmerett]]. Han hadde mange viktige offentlige verv og var med i flere lovkommisjoner. Han blei seinere statsråd i to omganger: [[Finansdepartementet|finansminister]] fra 1895 til 1898 og fra 1903 til 1904. Den siste perioden var han også ansvarlig for Revisjonsdepartementet. Endelig var han igjen et halvt år i Stockholm 1903–04. Ved stortingsvalget i 1903 blei han valgt som tredje representant fra kjøpstedene Kristiania, Hønefoss og Kongsvinger. Han tilhørte den moderate venstrefraksjonen som samarbeidet med [[Høyre]] ([[Samlingspartiet]]). I 1906 blei Kildal utnevnt til [[amtmann]] i [[Romsdals amt]] med bosted i [[Molde]], og dette embetet hadde han til sin død. Sentralt i arbeidet hans der var bedring av vegstandarden og tilknytning til jernbanenettet gjennom [[Raumabanen]]. Vedtak om bygging av denne blei gjort i 1908. KIldal ble utnevnt til kommandør av 1. klasse av [[St. Olavs Orden]] i 1897, han hadde storkors av den svenske [[Nordstjerneordenen]] og han var storoffiser av den franske [[Æreslegionen]]. Sønnen [[Arne Kildal]] var blant annet sjef for [[Statens bibliotektilsyn]], generalsekretær i [[Nordmands-Forbundet]] og [[bystyre]]medlem i [[Bergen]]. {{Sitat|Kronprins Gustaf: «Men det er da merkelig hvor forkjært man resonnerer i Norge. Dere resonnerer annerledes enn i alle andre land.» <br /> Birger Kildal: «Kan være, Deres kongelig høyhet, men da vi nå en gang er nordmenn, må vi resonnere på norsk.»}} :::Kilde: Odd Inge Skjævesland: ''Ministerhotellet. Unionens glemte maktarena'' (Arneberg forlag)
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-IkkeKommersiell-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 6 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler som ikke er koblet til Wikidata
Kategori:Artikler uten politikerlenker fra Wikidata
Kategori:Artikler med politikerlenker og uten kobling til Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Søk
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Spesialsider
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Sideinformasjon
På andre prosjekter