Redigerer Biologisk systematikk (avsnitt)

== Systematisk metode ==
Hadde det bare eksistert et titalls ulike [[art]]er, hadde man neppe trengt systematikk.
Men kunnskap om millioner av arter forutsetter at arter kan «settes i bås». Ellers mister man rett og slett oversikten. «Båsene» som brukes i den biologiske systematikken kalles for ''[[takson|taksa]]'' eller helt enkelt ''[[gruppe (biologi)|grupper]]''. Disse «båsene»/gruppene må være [[hierarki]]sk organisert, dvs. et system med «båser i båser», slik at hver art får en entydig plassering i [[system (biologi)|system]]et. Dette oppnås ved at man unngår grupper som delvis overlapper. Hver gruppe inkluderer en eller flere mindre grupper, og kan selv være inkludert i en større gruppe.

Skrittene på veien til et biologisk system kan inneholde opptil seks ulike aktiviteter (ikke alle er påkrevd):

=== 1. Innsamling ===
Det å ''samle inn materiale'' i felten er ofte det første skrittet. [[Opplysningstiden]]s lærde bidro med sine plante- og dyresamlinger sterkt til den oversikten vi i dag har over plante- og dyreverdenen. Men tokter og innsamlingsarbeid hører den dag i dag til arbeidsoppgavene til en systematiker. Hvert funn dokumenteres med nøyaktig funnsted, dato og eventuelt andre relevante detaljer, som vær, vegetasjon, jordsmonn eller lignende.

=== 2. Konservering ===
Innsamlet materiale må ''bevares for fremtidens forskere''. Dette skjer i [[naturhistorie|naturhistoriske]] samlinger som er tilknyttet [[museum|museer]]. Materialet som ble samlet inn, blir på ulike måter konservert, dvs. gjort holdbare: Planter kan bli presset, dyr bli lagt på [[etanol|sprit]] eller [[formalin]] eller [[taksidermi|stoppet ut]], osv. Hver nye art som blir beskrevet, blir knyttet til ett spesifikt eksemplar, ett ''[[typus (biologi)|typuseksemplarer]]''. ''[[typus (biologi)|Typene]]'' danner grunnlaget for det videre systematiske arbeidet. De er derfor tilgjengelige for andre vitenskapsfolk gjennom muligheter for en form for [[fjernlån]]. Sikker oppbevaring, systematisering og tilgjengeliggjøring av konserverte eksemplarer hører til de naturhistoriske samlingenes viktigste oppgaver. Utstillingene i publikumsavdelingen viser til enhver tid kun et bittelite utvalg av det som fins i museets magasiner og kun unntaksvis typeeksemplarer.

=== 3. Fylogenetikk ===
[[Fylogenetikk]]ens oppgave er å ''rekonstruere organismenes slektskapsforhold'' («livets tre»). Dette er i dag en viktig del av systematikken, men det har ikke alltid vært slik.

For det første forutsetter en rekonstruksjon av [[organisme]]nes [[stamtre (evolusjon)|stamtre]] at denne i det hele tatt fins. Det må med andre ord ha funnet sted og finne sted [[evolusjon]]. Den allmenne innsikten av at [[evolusjon]] finner sted, ble imidlertid ikke allment akseptert før på [[1800-tallet]] (se [[evolusjonsteori]]). Systematikken som vitenskap er derimot mye eldre enn dette.

For det andre kan man godt bygge en systematikk på andre kriterier enn [[slektskap (evolusjon)|evolusjonær slektskap]], selv om man ikke betviler evolusjon. Dette illustreres bl.a. av 1950-talles numeriske systematikk (se [[#1800- og 1900-tallet|under]]).

Hovedgrunnen for å bruke evolusjonær slektskap er at systemet dermed automatisk blir hierarkisk. Men klarer seg med andre ord med ett eneste kriterium, nemlig slektskap. Alternativt måtte man ha funnet på et nytt kriterium på hvert trinn i systemet, som f.eks. i [[Carl von Linné|Linnés]] [[seksualsystem]] (se [[#Linnés taksonomi|under]]). Dessuten blir organismer bedre sammenlignbare når de grupperes sammen med slektninger. Man ser f.eks. lettere om lignende egenskaper hos to arter virkelig er «identiske» (dvs. [[homologi (biologi)|homologe]]), eller om de bare ligner ''tilsynelatende'' (dvs. er [[analogi (biologi)|analoge]]).

Fylogenetikken er den eneste av de seks systematiske aktivitetene som er [[vitenskap]]elig i egentlig forstand. Det betyr ikke nødvendigvis at de andre er mindre viktige. Men fylogenetikken er den eneste delen av systematikken hvis resultater er overprøvbare. Se [[fylogenetikk]] for metodene som brukes i stamtrerekonstruksjonen.

=== 4. Klassifikasjon ===
{{Main|Biologisk klassifikasjon}}
Klassifikasjonens oppgave er å ''sammenfatte organismer til [[gruppe (biologi)|gruppe]]r''. Å sammenfatte [[enfrøbladete planter|enfrøbladete]] og [[tofrøbladete planter]] til [[blomsterplanter]], eller å sammenfatte [[broøgler]], [[krokodiller]], [[skilpadder]] og [[skjellkrypdyr]] til [[krypdyr]], er eksempler på klassifikasjon. Disse gruppene kan, men trenger ikke å gjenspeile slektskap. (Se [[gruppe (biologi)|gruppe]] for mer informasjon.)

Mange systematikere hopper over klassifikasjon i dag, fordi et system som utelukkende bygger på slektskap «definerer gruppene selv»: Kjenner man til [[stamtre (evolusjon)|stamtre]]et, trenger man ikke å ''definere'' grupper, fordi man allerede har ''oppdaget'' dem. Hver gren i stamtreet tilsvarer en gruppe. I grupper med usikkert stamtre er klassisk klassifikasjon fortsatt framherskende.

=== 5. Nomenklatur ===
[[Nomenklatur (biologi)|Nomenklaturens]] oppgave er å ''gi vitenskapelige navn til gruppene''. Dette trengs for å kunne kommunisere entydig med kollegaer, også på tvers av landegrenser.

=== 6. Taksonomi ===
Taksonomiens oppgave er å ''dele ut kategorier til noen av gruppene''. [[Kategori (biologi)|Kategorier]] er begrepene «klasse», «orden», «familie», «slekt» osv. Disse kan tildeles noen av gruppene. Man kan f.eks. velge å kalle [[enfrøbladete planter]] og [[krypdyr]] «klasser». (Se [[kategori (biologi)|kategori]] for mer informasjon.)