Redigerer Biologisk krigføring (avsnitt)

==Historikk==
Bruk av biologiske våpen er ikke av nyere dato; allerede før det 20. århundre ble det brukt i følgende tre hovedformer:

* tilsiktet forgiftning av matvarer og vann med infiserende midler.
* mikroorganismer, giftstoffer eller dyr (levende eller døde), brukt som et stridsmiddel.
* klesstoff (klær), innsatt med [[smittestoff]]er.

Opp gjennom historien har biologisk krigføring gjentatte ganger blitt brukt som virkemiddel for å vinne en konflikt. I det 6. århundre f.kr. dopet [[Assyria|assyrerne]] sine fiender ved å ha giftig sopp i drikkevannsbrønnene deres. I år 184 f.kr. fikk [[Hannibal]] giftige slanger puttet i leirkrukker, som hans soldater siden kastet om bord i [[pergamon]]iske skip. Rundt middelalderen skal engelske soldater ha skutt kuer med katapult etter at kuene hadde vært døde i flere uker, som en del av forgiftning for å gjøre fiendene svake eller døde.

Historiske opptegninger fra middelalderen beskriver i detalj hvordan [[Dsjengis-khan|mongoler]], [[Det osmanske riket|tyrkere]] og andre folkegrupper tok i bruk infiserte dyreskrotter for å forgifte sine fienders drikkevann. Forut for [[svartedauden]] skal mongolske og [[Det osmanske riket|osmanske]] styrker etter sigende ha kastet mennesker, som hadde dødd av [[pest|byllepest]], inn i beleirede byer ved hjelp av [[katapult]]. I [[1710]] gjorde [[Russland|russiske]] styrker bruk av samme metode under beleiringen av [[Sverige|svenske]] styrker som hadde forskanset seg i [[Tallinn]]. Dette er forøvrig det siste kjente tilfelle hvor dette skal ha bli gjort.

Mange, eller kanskje flesteparten av [[indianer]]ene i Amerika, ble smittet av europeere, med sykdommer som blant annet [[kopper (sykdom)|kopper]], [[tyfus]], [[influensa]], [[meslinger]], [[byllepest]], [[kikhoste]] og [[gulfeber]], som på grunn av de innfødtes mangelfulle [[immunforsvar]] medførte stor [[dødelighet]]. Det var også enkelte sykdommer som ble overført andre veien, blant dem sannsynligvis en form for '''''[[syfilis]]'''''. Selv om disse smittene var utilsiktet fra europeernes side, er det tilfeller der de bevisst tok i bruk smittsomme sykdommer, slik som [[Storbritannia|britenes]] bruk av koppe-infiserte tepper utdelt til [[Lenape]]-folket under [[Pontiac-krigen]]. Det er også mistanke om at biologisk krigføring ble brukt mot indianerne i andre tilfeller, uten at dette er blitt dokumentert.

Under [[den amerikanske borgerkrigen]] rapporterte [[William Tecumseh Sherman|general Sherman]] at [[Amerikas konfødererte stater|konfederasjonshæren]] drepte husdyr og la dem i kilder som [[den amerikanske borgerkrigen#Et splittet folk|unionshæren]] var avhengig av for å få drikkevann.

Bruk av biologiske våpen ble forbudt ved internasjonal lov i henhold til [[Genève-protokoll]]en av [[1925]]. [[FNs konvensjon om biologiske våpen]] av 1972 utvidet denne til å gjelde forbud mot nesten all produksjon, lagring og transport. På tross av å ha undertegnet protokollen, fortsatte [[Sovjetunionen]] med forskning og produksjon av biologiske våpen, under sitt [[«biopreparat»]]-program. Dette programmet var ukjent for omverdenen inntil doktor [[Kanatjan Alibekov]], første visedirektør for biopreparat, hoppet av til [[Vesten]] i [[1992]]. I løpet av [[1996]] hadde 137 land undertegnet konvensjonen. Det er dog antatt, etter at konvensjonen ble undertegnet, at antall land som har mulighet til å produsere biologiske våpen, har øket.

Under den [[kinesisk – japanske krig]] og [[andre verdenskrig]] gjennomførte «[[Enhet 731]]» fra den [[keiserlige japanske hær]] eksperimenter  på flere tusen mennesker, flesteparten [[Kina|kinesere]]. I løpet sin fremrykning  tok den japanske hæren i bruk biologiske våpen både mot kinesiske soldater og sivilbefolkningen. Denne bruken har i stor grad blitt ansett som lite virkningsfull, grunnet ineffektive utplasserings&ndash;metoder. I løpet av de siste ti årene har det dog fremkommet hentydninger om en mer bevisst bruk  fra japansk side. Øyenvitner  har hevdet at japanerne  forgiftet befolkningen både med pestsmittet mat, som grønsaker og bakverk, så vel som gjennom vannforsyningene. Det er anslått at over 580 000 kinesere døde, hovedsakelig som følge av  pest- eller kolera-smitte, i tillegg til ytterlige ofre som følge av gjentatte sesongbetonte utbrudd de senere årene.

Som en følge av mistanken om at Tyskland og Japan utviklet biologiske stridsmidler, startet [[USA]], [[Storbritannia]] og [[Canada]] et biologisk våpenprogram i 1941 og videreutviklet [[miltbrann]], [[bruselose]] og [[botulisme]] til mulige våpen. [[U.S. Army Medical Research Institute of Infectious Diseases|Det amerikanske senteret for biologisk våpenforskning]] lå i [[Fort Detrick]]  i [[Maryland]], mens noe forskning på bekjempelse av kjemiske og biologiske våpen ble foretatt i [[Utah]], ved det som ble kalt «Dugway Proving Grounds». Britisk forskning og eksperiment med miltbrann under andre verdenskrig førte til at den [[Skottland|skotske]] øya [[Gruinard]] ble såpass forurenset at den var ubrukelig for mennesker og dyr i over 48 år.

Betydelig forskning på området ble gjort av USA, Sovjetunionen og antakelig andre større nasjoner, under [[den kalde krigen]], men det er en gjennomgående oppfatning at disse våpnene aldri har vært tatt i bruk. Dette synet er blitt bestridt av Kina og Nord-Korea, som har anklaget USA for i stor skala å ha gjennomført utprøvning av biologiske våpen mot deres styrker under [[Koreakrigen]]. Disse anklagene er blitt støttet opp om av Stephen Endicott og Edward Hagerman i boken ''The United States and Biological Warfare: secrets of the early Cold War and Korea'' (Bloomington, Indiana University Press, 1998), men aldri blitt bevist.

I 1986 brukte den amerikanske regjeringen 42 millioner dollar på forskning til utvikling av botemidler mot smittsomme sykdommer og giftstoffer, noe som var ti ganger mer enn det som ble brukt i 1981. Pengene gikk til 24 amerikanske universiteter i håp om at det ville bli utviklet antistoffer mot blant annet  [[japansk hjernebetennelse (encefalitt)]], [[tularemi|harepest]] og [[shigella]]. Da biologi-avdelingen ved [[Massachusetts Institute of Technology]] (MIT) vedtok å fraskrive seg midlene de mottok fra Pentagon for forskning på området, truet Reagan-administrasjonen  med å stoppe annen økonomisk støtte, slik at forskningen  fortsatte.

Det har blitt rapportert at den amerikanske hæren har utviklet miltbrann-sporer til bruk som våpen ved Dugway Proving Ground allerede siden 1992. I henhold til konvensjonen om biologiske våpen har nasjoner lov til å utvikle små mengder biologiske våpen, til forsvarsmessig forskning. USA vedtok for øvrig i november 1969 (under [[Richard Nixon]]s regjeringstid) å aldri bruke biologiske våpen under noen omstendigheter.

Ved lagring over tid mister biologiske våpen sin virkningskraft og må derfor kasseres (kastes). Flere [[NATO]]-land benytter seg av USAs avfallsanlegg for kjemiske våpen på den lille [[Johnston-atollen]], beliggende midt i [[Stillehavet]], for å bli kvitt sitt avfall.

Ifølge det amerikanske forsvarsdepartementet har for tiden over ti land et biologisk våpenprogram, eller er i ferd med å utvikle et. Mistanker om dette er rettet mot blant annet [[Russland]], [[Israel]], [[Kina]], [[Iran]], [[Libya]], [[Syria]] og [[Nord-Korea]].