Redigerer Biologiens filosofi (avsnitt)

== Vitenskapsteori ==
Et grunnleggende spørsmål er om biologi i det hele tatt er en ''autonom'' vitenskap, eller om den kan ''[[reduksjonisme|reduseres]]'' til [[fysikk]] og [[kjemi]]. Alle oppdagelser man gjør i biologien, må utvilsomt være forenlige med fysikkens og kjemiens [[naturlov]]er. Men forenlighet er ikke reduserbarhet. De fleste vitenskapsteoretikere mener i dag{{tr}} at biologiske fenomener er for komplekse til å [[forklaring|forklares]] ut ifra fysikken og kjemien alene. Biologiske prosesser omfatter interaksjoner som ikke lar seg beskrive som summen av fysiske prosesser.

Den motsatte siden av det samme spørsmålet er om andre vitenskaper kan reduseres til biologi. Enkelte biologer har antydet{{tr}} at [[psykologi]] og [[samfunnsvitenskap]]ene ([[sosiologi]], [[antropologi]] osv.) vil kunne forklares gjennom biologiske prosesser. Men også her mener de fleste biologer og filosofer{{tr}} at samfunnets kompleksitet er for høy til en slik teorireduksjon. Sosiologiske hendelser bygger på psykologiske tilstander hos aktørene, som igjen bygger på biologiske prosesser. Sosiologiske og psykologiske oppdagelser må derfor være forenlige med biologiske sådanne, men de lar seg ikke beskrive som summen av biologiske prosesser alene.

Behovet for å likestille biologien med fysikken, som på mange måter er vitenskapsteoretikernes paradevitenskap, har ført til at noen paralleller har blitt trukket for langt{{tr}}. Mesteparten av fysikken hører til de [[nomotetisk vitenskap|nomotetiske vitenskapene]], som leter etter regelmessigheter i naturen og oppdager [[naturlov]]er. Biologien er imidlertid kjennetegnet av at [[idiografisk vitenskap]] (beskrivelsen og forklaringen av unike fenomener) har en mye større plass. Beskrivelser av [[art]]er, oppnøstingen av [[næringsnett]], oppdagelsen av [[DNA]]-koden og [[fylogenetikk|rekonstruksjonen]] av [[organisme]]nes [[stamtre (evolusjon)|stamtre]] er f.eks. viktige vitenskapelige aktiviteter i biologien, men de er ikke nomotetiske. DNA-koden kunne ha vært annerledes uten at dette hadde kommet i konflikt med noen biologiske naturlover; organismenes stamtre kunne ha sett annerledes ut, og er et resultat ikke bare av lovmessigheter, men også av tilfeldigheter. Disse biologiske disiplinene ligner altså mer på historiske fag ([[historie]], [[arkeologi]], [[geologi]] m.fl.) enn på fysikk: De handler om å rekonstruere hvordan en hendelse i fortiden har gått for seg, ikke om å avlede lovmessigheter. (Også fysikken omfatter imidlertid idiografiske disipliner: [[Astrofysikk]] er idiografisk i den grad den rekonstruerer hendelsesforløpet av f.eks. [[big bang]] eller dannelsen av [[solsystemet]] vårt.)

Samtidig er det ikke omstridt at visse deler av biologien er nomotetiske: Den [[Komparativ biologi|komparative biologien]] har avdekket mange klare sammenhenger på tvers av arter. Eksempler er forholdet mellom klima og kroppsstørrelse ([[Bergmanns regel]] m.fl.), mellom populasjonsstørrelse og [[gendrift]] ([[demografisk stokastisitet]]) og så videre. Disse lovmessighetene betegnes gjerne som «regler», ikke som «lover». Til forskjell fra fysiske lover er biologiske lovmessigheter gjerne av [[statistikk|statistisk]] art, slik at enkelte arter som ''ikke'' «følger regelen», ikke er uvanlige. Dette har ført til debatten om det i det hele tatt fins biologiske naturlover &ndash; i den forstand at ett moteksempel ville være nok for å motbevise loven (jf. [[falsifiserbarhet]]). Mange vitenskapsfilosofer anser imidlertid{{tr}} [[naturlig seleksjon]] som en fullgod naturlov på linje med fysikkens og kjemiens naturlover. Man antar altså at eventuelle ukjente livsformer (på andre steder i universet, eller til andre tider, eller basert på andre kjemiske forbindelser enn på jorden) vil gjennomgå evolusjon ved naturlig seleksjon.

I deler av biologien har dessuten overenskomster en stor betydning: [[Biologisk systematikk|Systematikken]] og [[fylogenetikk]]en benytter seg av både nomotetisk vitenskap (f.eks. [[molekylær klokke|molekylære klokker]]), idiografisk vitenskap (rekonstruksjon av [[slektskap (evolusjon)|slektskapsforhold]]) og overenskomster ([[Biologisk klassifikasjon|klassifikasjon]], [[kategori (biologi)|kategorisering]] og [[nomenklatur (biologi)|nomenklatur]]). Overenskomster er nødvendigvis skjønnsbaserte og ikke testbare. Dermed er de ikke vitenskap, men kan likevel være en forutsetning for vitenskapelige aktiviteter. Mange opphetede debatter i systematiske fagtidsskrifter hadde sitt utspring i at debattantene ikke evnet å skille mellom nomotetisk vitenskap, idiografisk vitenskap og skjønnsbaserte overenskomster{{tr}}. Hva som er menneskets [[søstergruppe]] (bare [[sjimpanser|sjimpansene]], eller både sjimpansen og [[gorilla]]en) er f.eks. et vitenskapelig spørsmål (et idiografisk sådant). Om mennesket «bare» fortjener sin egen «[[slekt (biologi)|slekt]]» eller sin egen «[[familie (biologi)|underfamilie]]» eller sågar «[[familie (biologi)|familie]]» i systematikken, er derimot en nokså vilkårlig overenskomst.