Redigerer Billy McMillen (avsnitt)

==Biografi==
===Tidlige år===
McMillen ble født i Belfast. Seksten år gammel, i [[1943]], meldte han seg inn i [[IRA]]. Under organisasjonens ''[[Border Campaign]]'' [[1956]]&ndash;[[1962]] ble han internert, og satt i [[Crumlin Road fengsel]]. 

I [[1964]] stilte han opp i valget til [[Det britiske parlamentet]] som representant for [[Republican Clubs]], en dekkorganisasjon for [[Sinn Féin]] i den perioden partiet var forbudt. Han hengte opp [[Irlands flagg|den irske trikoloren]] i vinduet på sitt valgkampkontor på [[Falls Road]] i Belfast. [[Ian Paisley]] reagerte sterkt på dette, og det brøt ut [[flaggopptøyene i Belfast|opptøyer]]. Omkring på samme tid erstattet McMillen [[Billy McKee]] som kommandant for IRAs Belfastbrigade. 

=== Borgerrettsbevegelsen ===
I [[1967]] var McMillen involvert i opprettelsen av [[Northern Ireland Civil Rights Association]] (NICRA). Han satt blant annet i en tremannskomité som forfattet NICRAs vedtekter. Organisasjonen arbeidet for moderate reformer som kunne begrense diskriminering i Nord-Irland, et arbeid som førte til voldsomme reaksjoner fra [[lojalisme (Irland)|lojalisme]]. Det brøt ut opptøyer flere steder i provinsen i [[1969]]. I mai det året deltok McMillen på et møte i [[IRA Army Council]], hvor [[Ruairí Ó Brádaigh]] spurte ham hvor mange våpen Belfastbrigaden hadde tilgjengelig for å forsvare katolske bydeler. Han svarte at de bare hadde en pistol, et maskingevær og litt ammunisjon. 

Den [[14. august]] 1969 var det voldsomme opptøyer i Belfast, og flere katolske områder ble angrepet av lojalister. McMillens brigade hadde fått tak i noen flere våpen, men kunne ikke utrette mye. Han var involvert i noen skyteepisoder denne dagen, men ble sterkt klandret i den republikanske bevegelsen fordi IRA ikke hadde klart å forsvare de katolske områdene. Den [[15. august]] ble han arrestert og varetektsfengslet, men han ble sluppet fri etter kort tid.

=== Splittelsen i IRA ===
I september 1969 innkalte McMillen IRAs kommandanter i Belfast til et møte. Billy McKee og flere andre kom bevæpnet til møtet, og krevde McMillens avgang. Han nektet, noe som førte til at flere brøt ut og nektet å ta ordre fra ledelsen i [[Dublin]]. De fleste av utbryterne ble med på å danne [[Den provisoriske IRA]] (PIRA) i desember 1969. McMillen forble lojal mot Dublinledelsen, i den delen av IRA som ble til Den offisielle IRA. 

Det brøt ut en feide mellom OIRA og PIRA, og i april [[1970]] ble McMillen skutt og såret av PIRA-medlemmer i Lower Falls. Feiden la seg i løpet av våren.  

I juni 1970 hadde OIRA sin første større konfrontasjon med [[British Army]], som hadde blitt satt inn i Belfast året før. Under ransakingen av en bygning som ble brukt av OIRA i Lower Falls ble soldatene angrepet med en håndgranat av PIRA-medlemmer. Dette førte til at store styrker ble satt inn i området, og at det ble innført [[portforbud]]. Gjennom hele denne dagen var det skuddveksling mellom 80&ndash;90 OIRA-medlemmer ledet av McMillen og opp mot 3000 britiske soldater. Fem sivile ble drept, og omkring seksti såret. 35 rifler, seks maskingevær, fjorten hagler, håndgranater, eksplosiver og 21&nbsp;000 runder ammunisjon ble beslaglagt fra OIRAs lager. McMillen klandret PIRA for å først utløse hendelsen, og deretter nekte å delta i kampen mot de britiske soldatene. 

I mars [[1971]] brøt det igjen ut en feide mellom fraksjonene. PIRA forsøkte igjen å drepe McMillen og hans nestkommanderende, [[Jim Sullivan]]. Som hevn beordret McMillen drapet på [[Charlie Hughes]], et ungt PIRA-medlem. I tillegg ble [[Tom Cahill]], broren til PIRA-lederen [[Joe Cahill]], skutt og såret. Etter disse hendelsene møttes fraksjonene til forhandlinger, og inngikk våpenhvile overfor hverandre. I stedet rettet de oppmerksomheten mot British Army.

=== OIRAs våpenhvile ===
Da [[internering (Nord-Irland)|internering]] ble innført i august [[1971]] flyktet McMillen til [[Dundalk]] i [[Irland]], hvor han oppholdt seg i flere måneder. OIRA utførte i denne perioden en rekke angrep mot britiske soldater i Nord-Irland. 

I april [[1972]] hadde organisasjonen blitt sterkt svekket, spesielt på grunn av dødsfallet til kommandanten [[Joe McCann]]. I mai samme år erklærte ledelsen i Dublin våpenhvile, noe McMillen støttet. I året som fulgte drepte hans enhet like fullt syv britiske soldater i det de beskrev som hevnangrep. 

McMillen var i denne perioden også medlem av ledelsen i [[Official Sinn Féin]]. 

=== OIRAs splittelse ===
I [[1974]] var mange av de mer militante medlemmene av OIRA misfornøyd med våpenhvile. Av forskjellige grunner, ikke minst ideologiske, var det ikke aktuelt for dem å gå over til PIRA, og i desember 1974 brøt en del medlemmer ut og opprettet Irish National Liberation Army. Mange av utbryterne kom fra McMillens enhet, blant annet hele enheten i [[Divis Flats]]. Dette utløste en ny feide, som begynte med at INLA-medlemmer raidet OIRAs våpenlagre og banket opp OIRA-medlemmer. McMillen ble anklaget for å ha laget en dødsliste over INLA-medlemmer, og til og med for å a levert denne listen til medlemmer av [[Ulster Volunteer Force]]. 

Det første drapet under feiden kom i januar [[1975]], da OIRA drepte [[Hugh Ferguson]]. Deretter fulgte flere drap på begge sider. 

Den 28. april 1975 ble McMillen skutt ned og drept av INLA-medlemmet [[Gerard Steenson]] mens han var i en jernvarebutikk på Spinner Street i Belfast sammen med sin kone Mary. Han ble truffet i nakken og døde på stedet. Mordet var ikke autorisert av INLAs ledelse, og ble fordømt av lederen [[Seamus Costello]]. Like fullt forsøkte OIRA å drepe Costello den [[9. mai]], og lyktes med å drepe ham året etter. 

McMillens død var et hardt slag for OIRA i Belfast, og organisasjonen klarte aldri å bygge seg opp igjen.