Redigerer Bildeforbudet i Det gamle testamentet (avsnitt)

==Dekalogen==
Forbudet har sin konkrete form som et av De ti bud (''Dekalogen''), ofte regnet som det andre bud. Budet lyder (her sitert sammen med innledningen og det første bud) i Andre Mosebok 20<ref name="2 Mos 20,4"/> (den eldre parallellteksten finnes i [[Femte Mosebok]], kaptittel 5, vers 7-8):<ref name="5 Mos 5,7-8">[https://www.bibel.no/Nettbibelen.aspx?submit=Vis&parse=5+Mos+5%2c+7-8&type=and&book2=-1&searchtrans= Femte Mosebok om de ti bud]</ref>
:''Jeg er Herren din Gud, som førte deg ut av Egypt, ut av trellehuset.''
:''Du skal ikke ha andre guder enn meg.''
:''Du skal ikke lage deg noe gudebilde, eller noe slags bilde av det som er oppe i himmelen eller nede på jorden eller i vannet under jorden. Du skal ikke tilbe dem og ikke dyrke dem! For jeg, Herren din Gud, er en nidkjær Gud. Jeg lar straffen for fedrenes synd komme over barn i tredje og fjerde ledd, når de hater meg, men jeg viser miskunn i tusen ledd mot dem som elsker meg og holder mine bud.''
Det er vanlig å se det første bud som det viktigste av alle budene, dvs. setningen om at israelsfolket ikke skal ha andre guder enn [[JHWH]] (Jahve). Og innledningen leses som en integrert del budene, fordi innledningen viser hvem som taler. Den talende Gud er israelsfolkets frelsende Gud. Budene vil i så måte leses ut ifra et teosentriske fokus, som utledet av det første bud.

Følgene blir at i Det gamle testamentet vil alle sfærene i folkets liv kunne sees i sammenheng med troen på den ene Gud. Den ene Gud fører alt sammen ifølge Det gamle testamentets ideologi. Dermed blir det en logisk sammenheng mellom det første bud og det andre bud. Å lage og tilbe andre gudebilder er å bringe splittelse inn i den ene Guds sammenheng. Det er å avvise av hans frelsergjerning, hans herredømme og ikke minst det han har føyd sammen (familie, ætt, folk og land). Å overholde det andre bud er å overholde det første bud.

Nærmere studier har forøvrig vist at billedforbudet trolig er et innskudd i de ti bud.<ref>Levin, C. (2003): «Der Dekalog am Sinai», i: ''Fortschreibungen. Gesamelte Studien zum Alten Testament (BZAW 316)'', Berlin, s. 60-80.</ref> 5 Mosebok 5:7 begynner «Du skal ikke ha andre guder (flertall) i mitt sted!» - vers 9 fortsetter: «Du skal ikke tilbe dem (flertall) og ikke gjøre tjeneste for dem (flertall)». Følgende grunner kan gis til at vers 8 er et innskudd: [1] Gudebildet som er omtalt i vers 8 står i entall. [2] «Tilbe» og «gjøre tjeneste for» er aldri ellers i ''Det gamle testamentet'' knyttet til et bilde, men alltid til en eller flere guder. [3] Guds sjalusi er også naturlig knyttet til de andre gudene, og ikke til bildet (videre i vers 9). Følgelig synes billedforbudet i Israel å være en relativt sen tradisjon.<ref>Köckert, M. (2007): «Die Entstehung des Bildverbots», i: ''Die Welt der Götterbilder'', redigert av Brigitte Groneberg, Hermann Spieckermann and Frauke Weiershäuser, Berlin: Walter de Gruyter, s. 272-290.</ref> Den videre utviklingen av dette budet i 5 Mosebok 4 virker følgelig også å være et tillegg som hører til samme tekstsjikt. De mange gudestatuettene som er funnet i Judea fra 600-tallet f.Kr. tyder også på at det først var på denne tiden at presteskapet i Jerusalem gjorde innsats for å fjerne praksisen med tilbedelse av gudebilder.<ref>Kletter, Raz (1996): ''The Judean pillar-figurines and the archaeology of Asherah''.</ref>