Redigerer Bidøden (avsnitt)

==CCD, kubekollaps==
I USA har antall domestiserte honningbier gått tilbake med 59 %.<ref name="autogenerated3">[http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Blomster-og-bier-i-krise-6269701.html#.T3cWojHUPQA Blomster og bier i krise - Aftenposten<!-- Bot generated title -->]</ref> Dette kan riktignok neppe bare tilskrives CCD.

===Symptomer===
En bikube rammet av CCD har som regel følgende kjennetegn<ref>«Discussion of phenomenon of Colony disorder collapse». Canadian Honey Council. 27. januar 2007. Arkivert fra [https://web.archive.org/web/20070729004717/http://honeycouncil.ca/users/news_view.asp?FolderID=3219&NewsID=1146 originalen] samme dato.</ref>:
*Forlatte celler med yngel (egg, larver, pupper). Bier vil normalt ikke forlate kuben før all yngelen er klekket.
*Et intakt matlager med både honning og pollen – før kuben eventuelt blir invadert av honning- og pollenrøvere og skadet av [[mott|voksmøll]] og andre parasitter.
*Dronningen finnes. Hvis hun dør, vil bisamfunnet dø ut, men dette regnes ikke som CCD.

===Forvarsler=== 
*For få arbeidere til å stelle og passe yngelen.
*Arbeiderne virker påfallende unge.
*Den tilgjengelige maten blir ikke spist.

===Historikk===
CCD i det omfang vi kjenner til i dag kan være noe nytt. Men massedød blant honningbier er kjent langt tilbake i historien. I henhold til den romerske poeten [[Vergil]] i hans fjerde ''[[Georgica]]'' (utgitt 29 f.Kr.) var en gang alle [[bier|bie]]ne til [[Aristaios]] (sønn av [[Apollon]]) dødd av en sykdom.

I [[USA]] ble i 1869 beskrevet en begrenset mengde bifolk med symptomer som lignet på det vi nå kaller CCD. I 1918 og 1919 ble det fremlagt rapporter om noe tilsvarende. I 1965 ble det påvist at kuber med slike mannskapstap i Louisiana hadde rikelig med honning i cellene, slik at denne formen for bidød ikke skyldtes matmangel. I perioden 1972–2006 gikk antall forvillede honningbikolonier dramatisk ned, samtidig som også antall bikuber gradvis avtok.

I [[Europa]] rammet en alvorlig bidød på den engelske øya [[Isle of Wight]] i 1906, for deretter å spre seg til resten av [[Storbritannia]]. Senere er utbruddet forklart med en kombinasjon av dårlig vær, altfor intensiv biavl, og et [[virus]] (virus var ikke kjent på den tiden).

Betegnelsen CCD kom i 2006, samtidig som CCD i stort omfang ble påvist vest i USA.<ref>[http://www.aginfo.psu.edu/News/07Jan/HoneyBees.htm «Honey Bee Die-Off Alarms Beekeepers, Crop Growers and Researchers»]. Pennsylvania State University College of Agricultural Sciences. 29. januar 2007.</ref><ref>[http://www.ars.usda.gov/is/br/ccd/ccdprogressreport2010.pdf «Colony Collapse Disorder Progress Report»] (PDF). United States Department of Agriculture. Det amerikanske jordbruksdepartementet juni 2010. .</ref>

===Årsaker===
En har forsket mye på CCD de siste årene. Forskerne er likevel ikke enige om årsakene til CCD, hva en skal definere som CCD – eller om f.eks. uvanlig høy vinterdødelighet har noe med CCD å gjøre. De britiske bipopulasjonene avtok med 30 % fra 2007 til 2008, og i Italia ble dødeligheten samtidig anslått til 40-50 %. Dette ble tilskrevet Varroa-midd, våte somrer og pesticider.<ref>[http://news.bbc.co.uk/2/hi/europe/7739798.stm «Why are Europe's bees dying?»]. BBC News. 20 november 2008.</ref> Problemet er forsøkt forklart med bl.a. følgende årsaker, eller et samvirke mellom flere av dem:
*'''Giftige sprøytemidler'''. Neonikotinoider kan skade og i verste fall ødelegge bienes navigasjonssystem. I Slovakia er ganske alvorlig bidød forbundet med bruk av neonikotinoider og bruk av en spesiell såmaskin som genererer støv. Slik bruk er forbudt i Norge<ref>{{kilde www |url=http://www.forskning.no/artikler/2014/juni/395905 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2014-07-14 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20140714112228/http://www.forskning.no/artikler/2014/juni/395905 |arkivdato=2014-07-14 }}</ref>. [[EU]] har nå forbudt tre av nikotinoidene. To av disse stoffene er tillatt også i Norge – mens det farligste, klotianidin, er forbudt.<ref>[http://www.aftenposten.no/nyheter/-Sproytemidler-reduserer-antallet-nye-dronninger-med-opptil-85-prosent-6796913.html#.T3cWSDHUPQA «Sprøytemidler reduserer antallet nye dronninger med opptil 85 prosent»], Aftenposten 31. mars 2012</ref>
*'''Langtransport av bikuber'''. I USA flyttes bikuber ofte fra sted til sted for å pollinere ulike avlinger, og bifolk som langtransporteres i løpet av sesongen er gjennomgående hardest rammet.<ref name="autogenerated1">[http://www.tv2.no/nyheter/utenriks/tror-giftige-zombiefluer-kan-forklare-mystisk-massedoed-av-bier-3674881.html «Tror giftige «zombiefluer» kan forklare mystisk massedød av bier»], TV 2 Nyhetene 12. januar 2012</ref>
*En [[snylteflue]] som legger egg i biene, noe som gjør at de mister orienteringsevnen.<ref name="autogenerated1" />
*Den parasittiske midden ''Varroa destructor''.
*En kombinasjon av et virus og en parasittisk [[sopp]].<ref>[http://www.tv2.no/nyheter/utenriks/jerry-har-loest-biemysteriet-3308929.html «Jerry har løst bie-mysteriet»], TV 2 Nyhetene 7. oktober 2010</ref>
*Mangel på [[protein]]et [[vitellogenin]]. Dette svekker [[immunsystemet]] og ser ut til å gjøre biene mer utsatt for parasitter.<ref name="autogenerated1" />
*'''[[Innavl]]''', mangel på genetisk diversitet.<ref>{{Kilde www |url=http://insects.about.com/od/antsbeeswasps/tp/CausesofCCD.htm |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2014-07-17 |arkiv-dato=2014-07-12 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20140712004047/http://insects.about.com/od/antsbeeswasps/tp/CausesofCCD.htm |url-status=yes }}</ref>.
*Overforbruk av [[antibiotika]].
*Stråling fra mobilmaster, som svekker bienes orienteringsevne.
*[[Genetisk modifisert organisme|Genmodifiserte planter]].
*[[Klimaendring]]er.

===Honningbienes naturlige fiender===
Honningbiene har naturlige fiender blant fugler (f.eks. [[bieter]]en) – og insekter, hvorav [[biulv]]en og den europeiske [[geithams]] de siste tiår har spredt seg nordover, mens den [[asiatisk geithams|asiatiske geithams]] er blitt innslept til Sørvest-Frankrike og har spredt seg. Til gjengjeld har bestanden av geithams i bl.a. Tyskland gått ned. Disse [[predator]]ene antas ikke å ha bidratt nevneverdig til bidøden i Europa eller USA. I [[Asia]] har det riktignok forekommet at geithamser (særlig den [[japansk kjempeveps|japanske kjempeveps]]) har utryddet hele bisamfunn. Men da har de invadert kubene eller operert i nærheten, og dette er naturligvis svært iøynefallende. I Tyskland har enkelte birøktere satt opp geithamskasser fordi de har funnet ut at geithamsene gjør mer nytte ved å fange voksmøll enn skadene ved at de tar noen bier.