Redigerer Bevissthet (avsnitt)

== Etymologi ==
Det norske ordet ''bevissthet'' stammer fra [[tysk]] «bewusstsein».<ref>Caprona, Yann de (2013): ''Norsk etymologisk ordbok'', Oslo: Kagge, s. 85, oppslagsord «bevisst»</ref> På engelsk er ordet «consciousness» som stammer fra [[latin]], ''conscientia'' som betyr med-kunnskap (altså delt kunnskap), og dette ordet har delt opphav med det engelske ordet for samvittighet, «conscience». På [[svensk]] er ordet «medvetande». Selv om de norske ordene ''bevissthet'' og ''samvittighet'' står langt fra hverandre etymologisk, vil disse begrepene likevel være nært beslektet pga. [[kommunikasjon]] mellom språkene. Når det gjelder ordet samvittighet (latin ''conscientia'') så handler det om en delt bevissthet, og ordet ble første gang benyttet i latinske juridiske tekster av skribenter som [[Cicero]]. Her betyr samvittighet kunnskapen et vitne har om et annet individs gjerninger. I [[kristen]] [[teologi]] handler samvittigheten om den moralske samvittighet i hvilken våre gjerninger og hensikter blir oppfattet, og som bare Gud fullt ut kan kjenne. Forfattere fra middelalderen som [[Thomas Aquinas]] beskriver samvittigheten som den handling gjennom hvilken vi tillegger praktisk og moralsk kunnskap til våre egne gjerninger.<ref>Se Aquinas: [http://www.corpusthomisticum.org/qdv15.html#55339 ''De Veritate'' 17,1 c.a.]</ref>

Om [[René Descartes]] har det blitt sagt at han er den første filosof som bruker «conscientia» på en måte som ikke synes å passe med denne tradisjonelle betydningen, og som en konsekvens av det har oversetterne av hans skrifter til andre språk, som fransk og engelsk, laget nye ord for å betegne rent psykologisk bevissthet. Disse er f. eks. ''conscience'' og ''Bewusstsein''.<ref>Se Davies, Catherine G. (1990): ''Conscience as Consciousness'', Oxford, og Hennig: [http://www.borishennig.de/texte/descartes/diss ''Cartesian Conscientia''].</ref> Men det har også vært hevdet at [[John Locke]] faktisk var den første til å bruke den moderne betydningen av bevissthet i hans ''Essay Concerning Human Understanding'', selv om den og den moralske samvittigheten fortsatt griper nært inn i hverandre («Jeg kan bare holdes moralsk ansvarlig for den handling jeg er bevisst å ha utført, og min personlige identitet &ndash; [[selv (filosofi)|meg selv]] &ndash; strekker seg så langt som min bevissthet strekker seg»). Den moderne betydningen av «bevissthet» ble derfor til å begynne med ikke funnet i Descartes’ arbeid &ndash; som tidvis brukte ordet i en moderne betydning, men som ikke skjelnet det ut like klart som Locke ville gjøre det &ndash;, men i Lockes tekst. Den moderne betydningen av ordet (bevissthet knyttet til ideen om personlig identitet, som blir forsterket av den gjentatte bevisstheten om en selv) ble derfor introdusert av Locke. Men ordet for samvittighet, engelsk ''conscience'', ble derimot lagd av Pierre Costes, den franske oversetteren av Locke. Dermed dukket den moderne betydningen først opp i Lockes verker, men ordet selv sto først i fransk språk.<ref>Se Balibar, Etienne (1998): ''Identité et différence. Le chapitre II, xxvii de l'''Essay concerning Human Understanding'' de Locke. L'invention de la conscience.'' Paris: Editions du Seuil, ISBN 2-02-026300-9</ref>