Redigerer Betty Friedan (avsnitt)

==Liv og virke==
=== Bakgrunn ===
Friedan ble født inn i en jødisk familie av russisk-ungarsk opprinnelse. Foreldrene hadde en gullsmedforretning. Da faren, Harry, ble for syk til å arbeide, begynte moren Miriam å forsørge familien ved å arbeide som journalist.{{tr}}

Friedan var allerede som meget ung aktiv i såvel marxistiske som jødiske grupper.{{tr}} Hun startet et litterært tidsskrift, ''Tide'', sammen med noen venner. Hun ble uteksaminert [[summa cum laude]] fra [[Smith College]] i 1942 og ble utdannet i psykologi fra [[University of California, Berkeley|University of California]] i [[Berkeley]].<ref name=NYTimes06/>

=== ''Myten om kvinnen''===
Friedans bok ''Myten om kvinnen'' fra 1963 utfordret samtidens [[husmor]]ideologi og solgte i over en million eksemplarer da den først kom ut. Boken var opprinnelig tenkt som en artikkel, men prosjektet grep om seg og Friedan endte med å ha stoff til en bok. Boken er dels basert på en lang rekke intervjuer med hjemmeværende husmødre og dels basert på psykologisk forskning og medie- og reklameforskning.{{tr}} Boken dokumenterer i hvilken grad kvinner som har måttet oppgi studier og jobb for å passe barn og hus er ulykkelige. Dette omtales som «the problem with no name».

Friedan argumenterte for at kvinner i motsetning til hvordan det ble fremstilt i datidens medier, var fullt ut i stand til å påta seg en hvilken som helst jobb de måtte ønske, i like så høy grad som menn.

=== Ideologi ===
Friedan har blitt beskrevet som [[Liberal feminisme|liberalfeminist]].<ref>Tong, 2009, s. 34.</ref> Hun la vekt på at det er opp til kvinnene selv å bryte den kvinnelige mystikk<ref>Friedan, 1968, s. 230.</ref> og å skape en egen identitet utenfor den identitet som den feminina mystikk skaper rundt dem.<ref>Friedan, 1968, s. 257.</ref> Samtidig mente Friedan at det er viktig at diverse deler av samfunnet hjelper til med å muliggjøre reformeringen av kvinneidealet og avsløringen av den feminine mystikk.<ref>Friedan, 1968, s. 277.</ref>

Friedan la vekt på betydningen av utdannelse som en vesentlig del av kvinnenes frigjøring.<ref>Friedan, 1968, s. 271-275.</ref>  Friedan gjorde bruk av statistikk for å bevise kvinners minskede andel blant studenter, professorer og lærere innen høyere utdannelse.<ref>Friedan, 1968, s. 98-129.</ref> Ved utdannelsesinstitusjoner i 1950-årene var det funnet sted en orientering mot kjønnsinndelt inndeling som prioriterte tilpasning for kvinnene som hjemmeværende husmødre i stedet for ferdigheter som kritisk tankeevne, noe hun kritiserte sterkt.{{tr}} Dette bidro til et tankemønster blant samtidens kvinner om at utdannelsen ikke skulle spille noen rolle dersom de fant noen å gifte seg med.

Friedan mente at den eneste måte for kvinner å finne mulighet til selvrealisering er ved arbeide.<ref>Friedan, 1968, s. 262-266.</ref><ref>Tong, 2009, s. 28.</ref> Arbeidet måtte belønnes med betalt lønn og skal inneha en fornemmelse av å bidra til samfunnet. Friedan mente at kvinners inntreden i arbeidslivet og fravær fra hjemmene skulle føre til at barn og menn ville bli mer selvstendige.{{tr}} Hun understreket også at kvinner er nødt til å velge mellom karriere og familie, for begge var mulige.

På 1980-tallet i samband med utgivelsen av boken ''Neste fase'' (''The Second Stage)'' endret Friedan en del av sin ideologi. På 1960-tallet hadde Friedan argumentert at kvinner skal bli aksepterte i samfunnet og for personlig frigjøring skal de kunne gjøre allting mennene gjør. På 1980-tallet omfavnet Friedan imidlertid det syn at kvinner bør akseptere forskjellene, og omfavne sin femininitet. Femininitet bør istedet aksepteres på samme måte som maskulinitet i samfunnet.<ref>Tong, 2009, s. 30-31.</ref>