Redigerer Bestiarium (avsnitt)

== Allegoriske forestillinger ==
Et bestiarium eller ''Bestiarum vocabulum'' er en samling med middelaldertekster som i [[allegori]]sk form skildrer dyr som handler etter menneskelige vurderinger med den hensikt å gjøre tydelig hva som rett og hva som galt, «godt» og «ondt». Den moralske lærdommen reflekterte en tro på at verden i seg selv var Guds Ord, og at alt levende hadde sin egen spesielle mening. Eksempelvis var det en tro at [[pelikan]]en rev opp sitt eget bryst for å skaffe sitt eget avkom blod som føde, og det ble betraktet som en levende representasjon på [[Jesus]]. Bestiarium er således også en henvisning til det [[symbol]]ske språket som dyrelivet representerte i [[Kristendom|kristne]] [[kunst]]en og [[litteratur]]en.

Bestiarier var spesielt populære i [[England]] og [[Frankrike]] rundt [[1100-tallet]] og var hovedsakelig sammenstillinger av tidligere tekster. Det eldste bestiariet i den form som senere ble popularisert var et anonymt [[gresk]] [[manuskript]] kalt for ''[[Physiologus]]''. Det er for det meste saklig beskrivende, men omfatter også fantastiske beskrivelser av fabeldyr, men for middelaldermenneskene eksisterte [[drage]]r, [[enhjørning]]er, [[kentaur]]er og [[faun]]er som virkelige vesener. Verket er i seg selv en sammendrag av [[antikken]]s kunnskap og visdom om dyr i skriftene til klassiske forfattere som [[Aristoteles]]’ ''[[Historia Animalium]]'', og ulike verker av [[Herodot]], [[Plinius den eldre]], [[Gaius Julius Solinus]], [[Claudius Aelianus]] (Aelian) og andre. 

I kjølvannet av ''Physiologus'' utvidet [[Isidor av Sevilla]] (Bok XII av ''Etymologiæ'') og [[Ambrosius av Milano]] den religiøse forkynnelse med referanser til avsnitt fra ''[[Bibelen]]'' og ''[[Septuaginta]]''. Disse og andre forfattere utvidet fritt eller modifiserte tidligere eksisterende modeller, hele tiden forbedret det moralske innholdet uten interesse eller tilgang til mer detaljer om den faktisk virkelighet. Disse ofte fantasifulle nedtegnelsene om alskens rare dyr ble ivrig lest og som regel oppfattet som sanne. Noen få observasjoner funnet i bestiariene om eksempelvis fugler ble diskreditert av [[naturfilosofi|naturfilosofer]] i senere århundrer, kun for å bli gjenoppdaget i den moderne [[vitenskap|vitenskapens]] tidsalder.

To illustrerte utgaver av ''[[Davids salmer]]'', «Queen Mary Psalter» ([[British Library]] ''Ms. Royal 2B, vii'') og «Isabelle Psalter» (Statsbiblioteket, [[München]]), inneholdt komplette bestiariske kretser. Førstnevnte består av dekorasjoner i margen som dekket den nedre fjerdedelen av siden, og er uvanlig omfattende og sammenhengende. Faktisk var bestiariene utvidet til nitti dyr, langt mer enn den opprinnelige kilden, den [[Normannere|normanniske]] bestiariet til [[Guillaume le Clerc]]. Noen er plassert i teksten for å være et motstykke til salmen som de illustrerer.<ref>''The Queen Mary psalter: a study of affect and audience'' by Anne Rudloff Stanton, p44ff, Diane Publishing</ref>

[[Aberdeen-bestiariene]] er noen av de mest kjente, med over 50 manuskripter som er blitt bevart for ettertiden.

Den [[Italia|italienske]] [[renessanse]]kunstneren [[Leonardo da Vinci]] lagde sitt eget bestiarium.