Redigerer Bernhard Lewkovitch (avsnitt)

==Liv og virke==
===Bakgrunn===
Han er sønn av skreddermester Kazimir Lewkovitch (1888-1962) og Katharina Pachaez (1879-1949). Lewkovitchs foreldre var [[katolikk]]er og immigrerte fra [[Ukraina]] til København, hvor han ble født og hadde sine første musikalske opplevelser gjennom [[gregoriansk sang|den gregorianske sangen]] i den katolske kirken, men også gjennom den polske og ukrainske folkemusikken som han hørte i hjemmet. Familien Lewkovitch var fattig, og som lettelse ble Bernhard Lewkovitch sendt som liten gutt til et [[cistercienser]]kloster i [[Allerslev]] ved [[Roskilde]]. Da han var 12 år gammel forlot faren familien, og siden moren ikke kunne fø på alle de syv barna, ble de plassert rundt i forskjellige hjem. Bernhard Lewkovitch kom først til et guttehjem og deretter til [[Dalum Kloster]] ved [[Odense]].
===Utdannelse===
Etter denne oppveksten ble han utdannet ved [[Det Kongelige Danske Musikkonservatorium]] i teori og orgel med blant andre [[Jørgen Jersild]], [[Bjørn Hjelmborg]] og [[Poul Schierbeck]] som lærere. Han ble også utdannet i [[Paris]].

===Karriere===
Fra 1947-1963 var han organist og fra 1953 også kantor ved den katolske [[Sankt Ansgar kirke (København)|Sankt Ansgar-kirken]] i København. Fra 1973-1987 var han tilknyttet [[Sakramentskirken]] i København og senere [[Sankt Mariæ kirke]] på [[Frederiksberg]], begge katolske sognekirker.

I 1953 grunnla han ''Schola Gregoriana'', et mannskor som skulle fremføre de gamle liturgiske sangene på en korrekt måte, men også fremføre ny musikk av samme karakter. I 1955 ble koret utvidet med kvinnestemmer slik at det også kunne synge SABT-korsatser, og ble i den sammenheng kalt ''Schola Cantorum''. Inntil minst 1987 var dette koret det eneste i Skandinavia som spesialiserte seg på polyfonisk kormusikk fra renessansen.

'''Lewkovitch og musikkmiljøet.''' Komponistkolleger har i visse perioder vært raske med å stemple Bernhard Lewkovitch som en stygg andunge i andegården. Tilbake på 1960-tallet kunne man høre ''«at viskelæret hans glitret av talent, men at han måtte gå over til vann fra springen, fordi katolikker ikke hadde lov til å bruke gummi!»'', eller man kunne lese: ''«Sist uke kom komponisten Bernhard Lewkovitch spilte inn et notat»'' – en kommentar til hans nitidige måte å arbeide på. Likevel var han de siste 50 årene en av komponistene som har fått flest verk utgitt på trykk, og det meste av musikken hans har blitt fremført i stor utstrekning. 

Både i 1963 og i 1987 forlot han sine stillinger i katolske kirker fordi han var uenig med myndighetene der om musikalske prinsipper i liturgien. Fra 1957 til 1973 var han musikkanmelder i [[Berlingske|BT]] og fra 1974 i [[Kristeligt Dagblad]], og i den egenskapen var han absolutt ikke tilbakeholden med å komme med skarpe og kontroversielle uttalelser. I hans artikler og debattinnlegg i blant annet [[Dansk Musiktidsskrift]] gjorde han også sine synspunkter klare.

===Musikken===
Lewkovitchs musikk faller inn i noen få kategorier. I de første årene skrev han en rekke klaververk og fra 1972 og utover en lang rekke orgelverk, mest koraler, men også andre ting. Men gjennom hele karrieren var det kormusikken som fylte mest. Det finnes i form av for eksempel [[motett]]er for blant annet kor med eller uten instrumentelt akkompagnement, men også noen som særegne verk for mannskor. I tillegg er det en rekke messer og litt musikk for messing. 

Felles for det meste av musikken er at den er direkte ment for kirkebruk, eller sterkt inspirert av Lewokwitchs katolske tro. Bernhard Lewkovitchs musikalske språk ble påvirket av blant annet [[Bela Bartok]], [[Benjamin Britten]] og [[Igor Stravinsky]], men også polytonalitet, tolvtoneteknikk og til og med elementer av improvisasjon. Han hentet nok sterkest inspirasjon fra de gamle kirketonene.

Bernhard Lewkovitch døde den 4. januar 2024, i en alder av 96 år.<ref>{{cite web |title=Bernhard Lewkovitch |url=https://afdoede.dk/minde/317380/bernhard-lewkovitch |website=afdøde.dk |access-date=19. januar 2024}}</ref>