Redigerer Bernhard Arp Sindberg (avsnitt)

== Liv og virke ==
=== Barne- og ungdomsår ===
Hans utferdstrang ses allerede i barndomsårene, da han stakk av som 2-årig med en nisse under armen, men han ble funnet og fulgt hjem igjen. Annen gang han stakt av var på sykkel og denne gang nådde han halvveis gjennom landet. Tredje gang nådde han enda lengre og ble først stoppet på Amerika-damperen i [[Hamburg]].<ref name="krist" />

Som 17-årig kunne familien ikke lengre holde på ham, og han drog til USA i tre år og vendte deretter hjem. Han meldte seg til [[Fremmedlegionen]], men ble skuffet over menneskene og de harde anstrengelser i [[Marokko]]s ørken, og etter 10 måneders tjeneste stakk han av, opp i fjellene og videre ut av landet som [[blindpassasjer]] på et skip.<ref name="berl" />

=== I Kina ===
Han ankom Kina i 1934 som blindpassasjer på et dansk handelsskip, stengt inne og lagt i håndjern etter et par høylydte krangler og håndgemeng med styrmannen om bord. Sindberg slapp imidlertid videre tiltale og hadde deretter flere forskjellige jobber i Kina. Blant annet demonstrerte han danske rifler for kineserne. Arbeidet for [[Dansk Rekyl Riffel Syndikat]] ebbet imidlertid ut, idet [[Japan]] allerede var begynt å rykke inn i Kina under [[den andre kinesisk-japanske krig]], og den danske regjering ville ikke komme på kant med japanerne. Da japanerne inntok [[Shanghai]], ble Sindberg hyret som sjåfør for den engelske journalist [[Pembroke Stephens]], som arbeidet for ''[[The Daily Telegraph]]''. De kjørte Shanghai rundt og beskrev urolighetene de neste par måneder. En dag var de kravlet opp i et vanntårn for å se på japanernes flyangrep på byen, og her ble Pembroke Stephens drept av en maskingeværsalve fra et japansk fly.<ref name="berl" />

==== Under Nanjingmassakren ====
Det danske firma [[FLSmidth & Co. A/S]] var i gang med å oppføre en sementfabrikk i den daværende kinesiske hovedstad Nanjing, og ville gjerne beskytte sin investering mot japanerne, så de hyret Sindberg som vaktmann. Jobben var livsfarlig, men meget godt betalt.<ref name="berl" /> Sindberg ankom Nanjing 2. desember 1937, og der møtte han den eneste andre utlending på fabrikken, tyskeren Karl Gunther. Etter bare 11 dager ankom japanerne, og grusomhetene begynte. Sindberg dro rundt i Nanjing og omegn og dokumenterte med sitt kamera hva som skjedde. Bevisene, bleknede sorthvite fotos og hans egne kommentarer til disse, er samlet i et fotoalbum som i dag befinner seg på et museum i [[Texas]].<ref name="berl" />

Sindberg og Gunther unngikk japanernes bombardement ved å flagge med det danske [[Dannebrog]] og det tyske [[hakekorsflagg]], og det var to flagg som japanerne hadde respekt for, fra land de ikke var i krig med. Det fant de sivile kinesere hurtig ut av, og snart strømmet de til fabrikken og det nærliggende [[Quixa-tempel]]et. Sindberg og Gunther tok dem inn, opprettede et midlertidig hospital og risikerte liv og lemmer da de igjen og igjen kjørte ut for å skaffe mat og medisin og forsyninger fra [[Røde Kors]]<ref name="nj" /> til flyktningene.<ref name="berl" /> Etter seks uker ble forholdene lettet for de lokale, men angrepene og myrderierne holdt ikke helt opp, men avtok bare. Inne på fabrikkens område kjempet flyktningene mot sykdommer, kulde og sult. Men også Sindberg var under press. De japanske soldater i byen hadde et ondt øye til ham. Etter ca. tre måneder var japanernes tålmodighet slutt og Sindberg ble avskjediget og sendt til Shanghai der han tok et skip til [[Europa]]. 

=== Etter tiden i Kina ===
Ved sin ankomst til Europa i 1938 ble Sindberg avhentet av sin far i [[Italia]]. På vei hjem kjørte de om [[Genève]], der Sindberg ble takket og tildelt hedersbevisninger av en kinesisk delegasjon for sin innsats. Han ønsket ikke presseomtale, da han var i risiko for å bli anholdt som desertør fra Fremmedlegionen.<ref name="krist" /> 

Sindberg emigrerte senere til USA, tog styrmannseksamen, og gikk inn i den amerikanske handelsflåte. I USA levde han resten av sitt liv, uten å bli gift eller få barn, og døde i California i 1983. 

I handelsflåten utmerket han seg også. Hans søster, Bitten Stenvig Andersen, har et dokument der president [[Harry S. Truman]] takker ham for hans innsats i flåten under [[Annen Verdenskrig]]; det fremgår imidlertid ikke av dokumentet hvorfor. Andersen ble senere invitert til Kina flere ganger for at motta heder på hans vegne etter hans død, og hun har også møtt overlevende som har fortalt detaljer om Sindbergs innsats. En av dem, Wang Yongli, oppholdt seg 100 dager på sementfabrikken som tenåring. Til avisen [[China Daily]] sa han om Sindberg: <ref name="berl" />

::''...Uten hans hjelp hadde vi ikke hatt noen sjanse til å overleve. Vi håper at godheten i folk som Sindberg vil leve videre.''