Redigerer Bernhard Øverland (avsnitt)

== Familie og yrkesliv ==
Bernhard Øverland vokste opp i et småborgerhjem i Trondhjem som eldst av fem barn av tobakkspinnermester Elling Martinus Øverland og hustru Caroline Marie Linderup. Farfaren Elling Øverland var kapteinvaktmester på [[Munkholmen]] og kom fra en husmannsplass under gården Øverland i [[Bolsøy]] i [[Romsdal]]. Historiker [[Ole Andreas Øverland]] var Bernhard Øverlands fetter.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Fosvold, Anders|år=1937|tittel=Bygdebok for Stor-Elvdal. Bidrag til bygdens historie|bind=2|utgivelsessted=Hamar|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013061208002|side=442}}</ref><ref>{{Kilde bok|forfatter=Olafsen-Holm, Jørgen|år=1948|tittel=Bolsøyboka: En natur- og samfundshistorisk skildring av Bolsøy prestegjeld og herred. Annen del: Oversikt over Bolsøy herreds gårder og deres historie|andre=Utgitt av Bolsøyboknemnda|utgivelsessted=Molde|side=257|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2018050848070}}</ref><ref name="Lindstøl">{{Kilde bok|forfatter=Lindstøl, Tallak|år=1914|tittel=Stortinget og statsraadet 1814–1914. Bd. 1, d. 2: Biografier L–Ø samt tillæg|utgivelsessted=Kristiania|side=971–972|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2006120501104}}</ref>

Han begynte som handelsbetjent etter folkeskolen, men flyttet tidlig til Stjørdal og den voksende småbyen på [[Stjørdalshalsen|Halsen]].<ref name="Lindstøl" /> Øverland giftet seg i 1873 med Lina Erichsen, datter av landhandler Peder Erichsen på Minde på Halsen. Paret fikk syv barn. De bodde i Kjøpmannsgata, i et herskapelig hus med en vakker hage.<ref name="Stjørdalsboka">{{Kilde bok|år=1950|tittel=Stjørdalsboka. Bd. 2, d. 1: Gards- og slektshistorie, Stjørdal herad|utgivelsessted=Stjørdal|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013042906020|side=579}}</ref>

Øverland ble handelsbetjent, fra 1866 kontorsjef og fullmektig ved Karl Løchens handelsforretning på Spende.<ref name="Lindstøl" /><ref name="Stjørdalsboka" /> Løchen var en allsidig industrieier, hvis største foretak var brenneriet og storgården på [[By gård (Stjørdal)|By]].<ref>{{Kilde bok|forfatter=Leirfall, Jon|år=1972|tittel=Stjørdalsboka. Bd. 1, d. 3: Liv og lagnad i Stjørdalsbygdene|utgivelsessted=Stjørdal|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012042708125|side=208–211}}</ref><ref>{{Kilde bok|forfatter=Folvik, Søren|år=1957|tittel=Stjørdal Potetmelfabrik 25 år 1932–1957. Litt om potetens historie i dalføret|utgivelsessted=Trondheim|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014060208080|side=33–34 og 39–47}}</ref> Øverland ble disponent ved brenneriet etter Karl Løchens død i 1894, så medeier etter sønnen Ole Løchens død i 1896. Øverland kjøpte ut de andre aksjonærene i 1903. I tillegg til brenneri ble det drevet vanlig gårdsbruk, brenntorvfabrikk og skiferbrudd ved Skardsjøen. Brenneriavgiften av 1908 tvang Øverland til å innstille driften og selge By til svigersønnen, proprietær Tobias Bernhoft [[Richter (slekt i Trøndelag)|Richter]] på [[Mæle gård|Mæle]].<ref>{{Kilde bok|år=1950|tittel=Stjørdalsboka. Bd. 2, d. 2: Gards- og slektshistorie, Stjørdal herad|utgivelsessted=Stjørdal|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013061905118|side=385–394}}</ref><ref>{{Kilde bok|forfatter=Folvik, Søren|år=1957|tittel=Stjørdal Potetmelfabrik 25 år 1932–1957. Litt om potetens historie i dalføret|utgivelsessted=Trondheim|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014060208080|side=49–51}}</ref> Da Øverlands brenneri opphørte i 1910, var det ett av de to siste privateide brenneriene i landet; han ble kompensert av staten for nedleggelsen.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Borgedal, Paul|år=1968|tittel=Norges jordbruk i nyere tid. Bd. 3: Økonomi og omsetning|utgivelsessted=Oslo|forlag=Bøndenes forlag|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011011806055|side=212–214}}</ref>