Redigerer Berlevåg lufthavn (avsnitt)

==Historie==
Den første flyvningen til Berlevåg fant sted [[28. juli]] [[1941]], da en [[Messerschmitt Bf 110|Messerscmitt Me 110]] landet like ved gården Storsletta ca. 3 km vest for Berlevåg. Flyet hadde fått motorproblemer under luftkamp, og måtte nødlande. Senere samme sommer måtte også et annet tysk fly nødlande i samme område. Nødlandingene gjorde angivelig at de tyske styrkene ble oppmerksomme på at dette var en egnet plass for å anlegge en flyplass.<ref name="hafsten171"/> Under [[Norge under andre verdenskrig|den tyske okkupasjonen av Norge]] under [[andre verdenskrig]] var tyske [[Wehrmacht]] avhengig av forsyninger til [[Kirkenes]], og de måtte sendes forbi [[Varangerhalvøya]]. Konvoiene var mål for [[sovjetiske flyvåpenet|sovjetiske bombefly]], som var stasjonert på [[Kola]]halvøya. Opprinnelig ble konvoiene beskyttet av den tyske Jagdgeschwader 5 basert på [[Alta lufthavn]]. Med et økende antall raid, besluttet Luftwaffe å bygge to flyplasser på Varangerhalvøya, Berlevåg og [[Vardø lufthavn]].<ref name="hafsten171">[[#Flyalarm|Hafsten (1991), s. 171]]</ref> 

Utstikkingen av flyplassen startet allerede høsten 1941, men den var ikke ferdig til bruk før høsten 1943, og da som framskutt flyplass til forsvar av tyskkontrollerte skip som passerte utenfor [[Varangerhalvøya]]. Landingsbanen var 950 meter lang, dekket av planker, slik at den skulle være lett å reparere i tilfelle bombeangrep.<ref name="bernt">{{kilde www |url= http://luftfartsmuseum.no/wp-content/uploads/2013/11/Berlevag-Lufthavn-dokumentasjon.pdf |tittel= Berlevåg lufthavn - Dokumentasjon for arkivmessig bevaring |format= PDF |år= 2013 |etternavn= Olsen-Hagen |fornavn= Bernt |utgiver= [[Norsk Luftfartsmuseum]] |besøksdato= 2017-08-01 |arkivdato= 2016-06-12 |arkivurl= https://web.archive.org/web/20160612094342/http://luftfartsmuseum.no/wp-content/uploads/2013/11/Berlevag-Lufthavn-dokumentasjon.pdf |url-status = død }}</ref> Flyplassen fikk en avdeling med jagerfly fra [[Jagdgeschwader 5]],<ref>[[#Flyalarm|Hafsten (1991), s. 223]]</ref> blant annet av typen [[Focke-Wulf Fw 190]].<ref>[[#Flyalarm|Hafsten (1991), s. 226]]</ref> Det ble bygd en radar på en bakketopp ved flyplassen i 1944.<ref name=gynnild /> Flyplassen ble ødelagt av tyskerne under [[tvangsevakueringen og nedbrenningen av Finnmark og Nord-Troms]] i 1944. Treverket fra rullebanen ble senere brukt av lokalbefolkningen som byggemateriale til gjenoppbyggingen av bygda.<ref>[[#Dancke1986|Dancke (1986), s. 367]]</ref>

===Planlegging===
[[Varangfly]]-direktør Odd Bentzen lanserte i 1964 idéen om å bruke flyplassområdet som sivil lufthavn. Etter et besøk på Island foreslo han å bygge en rekke enkle flyplasser med kort rullebane i Finnmark, som kunne brukes av flyselskapets [[luftambulanse]]tjeneste.<ref>[[#Melling2009|Melling (2009), s. 52]]</ref> I 1966 lanserte flere av de større flyselskapene, blant annet [[Scandinavian Airlines System|SAS]], [[Braathens SAFE]] og Widerøe, et forslag om å etablere et nettverk av [[kortbaneflyplass]]er; hvor Berlevåg var én av seks mulige flyplasser i Finnmark.<ref>[[#Melling2009|Melling (2009), s. 54]]</ref> Et utvalg oppnevnt av fylkeskommunen anbefalte i 1966 at det burde bygges seks kortbaneflyplasser i Finnmark, hvorav én i Berlevåg.<ref>[[#Melling2009|Melling (2009), s. 64]]</ref> Spørsmålet ble behandlet i formannskapet i Berlevåg kommune i 1967. De bevilget 175 000 kroner til rydding og planering av den gamle flystripa. I de påfølgende årene ble det bevilget penger fra kommunen slik at flyplassen kunne brukes av luftambulansetjenesten. En medvirkende grunn til at flyplassen var interessant, var Berlevågs dårlige havnefasiliteter, noe som gjorde at sjøfly ofte måtte lande i [[Kongsfjord]].<ref name=m75>[[#Melling2009|Melling (2009), s. 75]]</ref>

[[Norving]] (tidligere Varangfly) begynte å fly til den gamle militærflyplassen i 1970 med sine nye [[Britten-Norman Islander]].<ref>[[#Melling2009|Melling (2009), s. 66]]</ref> Bakgrunnen var en landing på flyplassen for å transportere en baby til [[Kirkenes sykehus]]. [[Avinor|Luftfartsverket]] var ikke imot å bygge mindre ambulanseflyplasser, men mente at staten burde prioritere å bygge et nettverk av kortbaneflyplasser.<ref>[[#Melling2009|Melling (2009), s. 73]]</ref> Ruta startet med en daglig rundtur bestilt av distriktslegen; pasienter hadde prioritet, men flyselskapet transporterte også andre passasjerer. Etter en måned ble det innført en andre daglig rundtur.<ref name=m75 /> 

Berlevåg flyplass fikk offentlig godkjenning for taxiflyging 27. mai 1971. [[Varangfly]] var det første selskapet som startet med regulære flyforbindelser til Berlevåg. Ruten ble etterhvert forlenget til [[Gamvik flyplass|Gamvik]], hvor det ble anlagt en landingstripe i nærheten av [[Slettnes fyr]]. Denne første flyforbindelsen var organisert som en linjetaxi. Det ble benyttet énmotors [[de Havilland Canada DHC-3 Otter]], som kunne lande på både land og i vann. Det ble senere satt inn et tomotors, 8-seters [[Britten-Norman Islander]].<ref name="bernt"/>

===I drift som lufthavn===
[[Stortinget]] vedtok i 1972 å bygge seks kortbaneflyplasser i Nord-Troms og Finnmark, som den fjerde og siste fasen i utbyggingen av kortbanenettet.<ref name="gynnild">{{kilde www |url= http://avinor.moses.no/index.php?seks_id=135&element=kapittel&k=2 |tittel= Flyplassenes og flytrafikkens historie |isbn= 9788299799003 |verk= Kulturminner på norske lufthavner – Landsverneplan for Avinor |år= 2009 |etternavn= Gynnild |fornavn= Olav |utgiver= [[Avinor]] |besøksdato= 2017-08-01 |arkivdato= 2013-01-25 |arkivurl= https://www.webcitation.org/6DwQ1MXLE?url=http://avinor.moses.no/index.php?seks_id=135 |url-status=død }}</ref> Både [[Widerøe]] og [[Norving]] søkte om konsesjon for å drive flyruter i Finnmark. Norving søkte om tillatelse til å drive rutene som linjetaxiruter, siden de stadig oftere hadde flyvninger til Berlevåg. Flyselskapet var på det tidspunktet nødt til å fly sine flytaxiruter på kundens angitte tidspunkter. En konsesjon til å fly faste taxiruter ville gjøre det mulig for flyselskapet å fly trafikk med faste rutetabeller.<ref>[[#Melling2009|Melling (2009), s. 97]]</ref> Norving planla å bruke fly av typene [[Britten-Norman Islander]] og [[Britten-Norman Trislander]]. Widerøe planla å bruke [[de Havilland Canada DHC-6 Twin Otter|Twin Otter]].<ref>[[#Melling2009|Melling (2009), s. 109]]</ref> Kontrakten ble gitt til Widerøe, som allerede hadde konsesjonsruter i resten av landet.<ref>[[#Melling2009|Melling (2009), s. 117]]</ref> 14. november 1980 brant garasjen og verkstedet ned; en ny bygning ble bygget og åpnet i 1982. Passasjerterminalen ble utvidet i 1988 med en ny ankomst- og avgangshall. Widerøe begynte å bruke Dash 8 på sine Finnmarksruter i 1995.<ref name="gynnild" /> Flyplassen ble overtatt av staten og Luftfartsverket (senere [[Avinor]]) 1. januar 1997. Staten betalte Berlevåg kommune 2,2 millioner kroner i erstatning for overtakelsen.<ref>{{kilde avis | tittel = Staten kjøper flyplasser på krita |etternavn = Rapp |fornavn =Ole Magnus |dato =27. juli 1997 |side =4 |avis=[[Aftenposten]] }}</ref> 1. januar 2005 ble det åpnet [[Sikkerhetskontroll (luftfart)|sikkerhetskontroll]] ved flyplassen.<ref>{{kilde avis | tittel = Tre usikre flyplasser i Midt-Norge |etternavn = Solberg |fornavn = Pål E. |dato = 2004-09-30 |side =4 |avis=[[Adresseavisen]] }}</ref>