Redigerer Berit Ås (avsnitt)

== Faglig arbeid ==
Hun var utdannet [[cand.psychol.]], og arbeidet som lærer 1953–54, senere som [[Arbeidspsykologi|arbeidspsykolog]] ved Oslo arbeidskontor 1954–57, og deretter med ulike forskningsoppdrag 1957–69.

I 1963–66 la hun det faglige grunnlaget for oppbygging av samfunnsvitenskapelig forbruksforskning. Først med en oppdragsrapport til forskningsrådene i 1965. Den kom året etter i bokform med tittelen ''Forbrukeren i det moderne samfunn''.<ref>{{Kilde bok|url=https://www.nb.no/nbsok/nb/f4a535bfbb1f59e10a20f157b20bb328?index=1#3|tittel=«Forbrukeren i det moderne samfunn. En orientering om psykologisk og sosiologisk forbrukerforskning.» 166 sider.|etternavn=Ås|fornavn=Berit|utgiver=Universitetsforlaget|år=1966|isbn=|utgivelsessted=Oslo|side=|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref> Selv innholdsfortegnelsen viser at boken ikke bare er en lærebok på området, men ''også'' en marsjordre til fremtidig forbruksforskning. I sin kronikk i ''Dagbladet'' i januar 1971 forklarte Berit Ås hvordan forskningsrådenes initiativ brått ble stanset i desember 1965; da "alle håp falt imidlertid i grus".<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Forbrukermakt - et tomt ord i markedsforskningens tid|publikasjon=Dagbladet, med søk på utgivelsesdato|url=https://www.facebook.com/groups/33261899849/10156355304349850/|dato=26.01.1971|forfattere=Berit Ås|via=|bind=|hefte=|sider=|sitat=Det  m å  søkes på dato for publisering: 26.01.1971}}</ref> Men først og fremst tegnet denne kronikken opp forskningsoppgavene fremover. Barne- og Familiedepartementets gjennomføring av marsordenen under statsråd Inger Louise Valles ledelse fra mars 1971, er gjennomgått i en artikkel i Kvinnebevegelsens Arkiv, skrevet av Ole-Erik Yrvin.<ref>{{Kilde www|url=https://m.facebook.com/oeyrvin?groupid=509808289407545|tittel=Berit Ås sin marsjordre til norsk forbruksforskning og forbrukerpolitikk!|besøksdato=2020-11-29|forfattere=Ole-Erik Yrvin|dato=24. november 2019|verk=|forlag=Kvinnebevegelsens Arkiv|sitat=}}</ref>

Forbruksforskningen hun anbefalte i 1965 kom først i gang seks år senere, med to stortingsvedtak i 1971: Først i april ved opprettelsen av Fondet for markeds- og distribusjonsforskning under Handels- og skipsfartsdepartementet, beskrevet i Terje Emblems doktorgradsarbeid.<ref>{{Kilde www|url=http://www.uib.no/info/dr_grad/2010/Emblem_Terje.html|tittel=Kampen om FMD. En forskningspolitisk analyse av Fondet for markeds- og distribusjonsforskning 1971-1989.|besøksdato=3.5.2018|forfattere=Terje Emblem|dato=12.11.2010|forlag=Bora. Universitetet i Bergen.|sitat=Sidene 205, 206, 211-12, 219-21|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20140608012015/http://www.uib.no/info/dr_grad/2010/Emblem_Terje.html|arkivdato=2014-06-08|url-status=død}}</ref> Samme høst, under statsråd [[Inger Louise Valle]], kom det en egen bevilgning til norsk familie- og forbruksforskning på budsjettet til Departementet for familie- og forbrukersaker, jfr tekst og beløp i posisjonene for budsjettårene 1972 og 1973.<ref>{{Kilde bok|tittel=St. prp. (1971-72) Departementet for familie- og forbrukersaker.|etternavn=|fornavn=|utgiver=|år=1971|isbn=|utgivelsessted=|side=11|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref><ref>{{Kilde bok|tittel=St. prp. (1972-1973) Departementet for famile- og forbrukersaker|etternavn=|fornavn=|utgiver=|år=1972|isbn=|utgivelsessted=|side=|sider=|kapittel=|sitat=Side 17 og utdyping på side 19 - 20.}}</ref> Fra 1990 ble forbruksforskningen samlet i [[Statens institutt for forbruksforskning]](SIFo).<ref>{{Kilde www|url=http://www.hioa.no/Om-HiOA/Senter-for-velferds-og-arbeidslivsforskning/SIFO|tittel=Statens institutt for forbruksforskning (SIFo)|besøksdato=03.05.2018|forfattere=|dato=|forlag=|sitat=|arkiv-dato=2018-05-11|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20180511163515/http://www.hioa.no/Om-HiOA/Senter-for-velferds-og-arbeidslivsforskning/SIFO|url-status=død}}</ref> Hele prosessen er bredere beskrevet i Jannike Wehn Hegnes' fagrapport fra Statens institutt for forbruksforskning (SIFo) <ref>{{Kilde www|url=http://www.hioa.no/Om-OsloMet/Senter-for-velferds-og-arbeidslivsforskning/SIFO/Publikasjoner-fra-SIFO/Forbruksforskning-som-forbrukerpolitikk-1939-1984|tittel="Forbruksforskning som forbrukerpolitikk 1939-1984 - HiOA"|besøksdato=2020-04-11|forfattere=Hegnes, Jannike Wehn|dato=15.11.2006|språk=no|verk=166 sider www.hioa.no|forlag=Statens institutt for forbruksforskning (SIFo)|sitat=Prosessen videre er også er omtalt på side 101-103 og 126-128.|arkiv-dato=2020-04-11|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200411074858/http://www.hioa.no/Om-OsloMet/Senter-for-velferds-og-arbeidslivsforskning/SIFO/Publikasjoner-fra-SIFO/Forbruksforskning-som-forbrukerpolitikk-1939-1984|url-status=død}}</ref>.

Ås arbeidet for å utvikle, og like viktig anvende, trafikkpsykologisk forskning også som [[aksjonsforskning]]. Det kom til nytte da [[Trygg Trafikk]] startet Barnas Trafikklubb i 1966. Opplæring av barn skulle redusere ulykker - både blant gutter og jenter. Blant skeptikerne var Berit Ås. Hun valgte Asker som var en av de tre kommunene i landet med flest trafikkskadde og -drepte. Fra 1967, som ny formannskapsmedlem, samarbeidet hun med studentene sine, drosjesjåførene og Husmorlaget og kartla kommunens "black spots". De ble samlet i rapporten "Tr'''A'''fikk'''S'''ik'''KER'''het". På tre av de utpekte stedene skjedd det to dødsulykker og en alvorlig personskade. "Slik ble det etterhvert flertall i Asker kommunestyre for gang- og sykkelveier." fortalte hun til Ebba Haslund i boken "Ild fra Asker".<ref>{{Kilde www|url=https://www.pax.no/ild-fra-asker.5601999-331604.html|tittel=Ild fra Asker - Pax Forlag|besøksdato=2020-12-02|forfattere=Ebba Haslund|dato=2008|språk=no|verk=|forlag=www.pax.no|sitat=Side  47 - 50}}</ref>  "Man sto foran et kjempearbeide i byplanleggingen for å sikre gangveier, gangbroer og underganger for fotgjengerne": "Blant kvinnene vokste opprøret opp mot at stadig flere gamle og barn ble lemlestet i trafikken. Og protesten fra det dengang mektige Husmorforbundet førte til at trafikksikkerhet ble anerkjent som en menneskerett."  

I sin rapportbok om "Vendepunktet. Trafikksikkerhet i Norge 1945-2000" omtaler trafikkforsker Bård Toldnes Berit Ås som den første – eller en av de første – trafikksikkerhetsforskeren i Norge. Boken tilegnes henne for hennes tidlige og viktige trafikkforskning. <ref>{{Kilde www|url=https://www.fagbokforlaget.no/Vendepunktet/I9788245031980|tittel=Vendepunktet (Trafikksikkerhet i Norge 1945-2000) {{!}} Bård Toldnes|besøksdato=2020-06-28|forfattere=Bård Toldnes|dato=2020|verk=|forlag=Fagbokforlaget|sitat=}}</ref> 

I 1969 ble Ås ansatt som universitetslektor i sosialpsykologi ved Universitetet i Oslo, og hun var ansatt der til hun gikk av med pensjon i 1994. Hun ble [[førsteamanuensis]] i 1980 og professor i 1991.

Ås var grunnlegger og styreleder i [[Likestillingssenteret (Stiftelsen Kvinneuniversitetet)|Stiftelsen Kvinneuniversitetet]] fra 1983 og tok i 2011 initiativ til etableringen av [[Stiftelsen Kvinneuniversitetet i Norden]], hvor hun er nestleder i styret. Hun var i flere år leder av [[Norske Kvinnelige Akademikeres Landsforbund]].