Redigerer Berger & Fossekleven Fabrikker (avsnitt)

==Etablering av tekstilindustri på Berger==
«På en reise på [[Østlandet]] i [[1879]] for å finne egnet sted for å drive [[tekstilfabrikk]], kom han (Jürg Jebsen) og hans sønn Jens Johannes over isen fra [[Holmestrand]] og overnattet ved en tilfeldighet på [[Berger]] gård i Vestfold som viste seg å være til salgs p.g.a. eierens død. Gården, som hadde vannrettigheter, ble kjøpt for kr. 104.000,- og Jens startet som 21-åring ullvarefabrikken Jens J. Jebsen & Co., som kom i drift i [[1881]].»  <ref>Jebsen, Kaare R. og Peter M. 1999-2004. S. 209.</ref>

[[Fil:NFB.38290. Jens Johannes Jebsen, industrigründer og etablerer av tekstilindustrien på Berger i Vestfold.jpg|thumb|upright|Jens J. Jebsen, industrigründer og etablerer av tekstilindustrien på Berger i Vestfold. Foto: Gustav Borgen/Norsk Folkemuseum]]
[[File:Berger kirke 2.jpg|thumb|[[Berger kirke]] på Berger i Vestfold ble innviet i 1895. Den var i Jebsen-familiens private eie fram til 1970.{{byline|Peter Fiskerstrand, 2014}}]]
Jens J. Jebsen ble født i [[Arna]] [[1858]], og ble etter avsluttet skole sendt til [[Polytechnikum]] i [[Zürich]] hvor han tok eksamen. Han oppholdt seg i England og i Tyskland og praktiserte ved forskjellige fabrikker, og da han kom hjem i [[1879]] hadde faren akkurat kjøpt Berger gård med tilhørende vannfall, som de hadde overnattet på bare noen måneder tidligere.

Jens J. Jebsen, som i likhet med sin onkel [[Peter Jebsen]], bare var 21 år gammel da han startet sitt industrieventyr, hadde allerede i april [[1880]] planene klare for å anlegge en ullvarefabrikk på Berger med brygge, veier, boliger og fabrikkbygninger. Han fungerte selv som [[disponent]] og regnes som grunnleggeren av Berger fabrikker og av industristedet Berger. I løpet av sommeren 1880 dro han til England hvor han kjøpte maskiner og skaffet ekspertise, og i september sto fabrikk-bygningene såpass ferdige at maskiner kunne monteres. Fra juli 1881 var Jens J. Jebsen & Co i ordinær drift.
Fossekleven Fabrik, som ble etablert i [[1889]] litt lenger opp i vassdraget for Berger fabrikk, ble anlagt av Jørg Jebsen, en yngre bror av Jens J. Jebsen. Deres far Jürg Jebsen hjalp til med kapital og rådgivning slik han hadde gjort med Jens J. noen år tidligere.

Den største årsaken til at Jürg Jebsen ønsket å anlegge ullvarefabrikker på Østlandet for sine sønner var nærheten til det svenske markedet. Mellomriksloven sørget for tollfri eksport av tekstilvarer mellom Norge og Sverige, og helt fra 1881 og frem til loven opphørte i 1897 gikk storparten av Berger og Fossekleven fabrikkers produksjon til det svenske markedet. Dette var den direkte årsaken til at Jørg Jebsen med hjelp fra sin far grunnla Partille Yllefabrik utenfor Göteborg i 1897, for at den skulle overta Berger og Fossekleven fabrikkers svenske kunder.
I noen år drev Jørg Jebsen både Fossekleven Fabrik og [[Partille Yllefabrik]], men det var vanskelig med den lange avstanden. Han solgte derfor Fossekleven Fabrik til sin bror i [[1901]] og Jens J. Jebsen drev den videre sammen med Berger Fabrik. Først 1. januar [[1936]] ble fabrikkene slått sammen under navnet Jens J. Jebsen & Co. (Jens J. Jebsen & Co. A/S i [[1943]]).

[[Jørg Jebsen]] født i [[1928]] er barnebarn av Jens J. Jebsen og begynte å arbeide på Berger fabrikk i [[1953]]. I [[1970]] tok han over bedriften etter sin onkel og drev den videre som disponent. Han inngikk samarbeid med [[Høie Fabrikker]]s salgsavdeling i [[1983]], men det er ikke før på slutten av 1980-tallet at Høie får aksjemajoriteten i firmaet Jens J. Jebsen & Co. A/S. Jørg Jebsen gikk av med pensjon i 1995, og Høie driver firmaet videre til nedleggelsen. 1. januar [[2003]] var nedleggelsen på Berger et faktum. To jacquardtopper ble solgt til Klippan-Saule i Riga og fortsetter å produsere ullvarer. Bergerpledd produseres i dag for [[Mascot Høie]] i [[Kaunas]] i Litauen.

Berger og Fossekleven fabrikker ble altså etablert av en av Norges eldste gründerfamilier som i likhet med flere andre industrigründere i Norge, kom fra [[Broager]] i Slesvig i Danmark. De hadde kunnskap og utdanning fra høyskoler og arbeidserfaring fra blant annet England, Sveits og Tyskland. De hadde kapital og økonomisk forståelse, og de hadde nettverk og kontakter som kunne hjelpe med å finne kompetanse, maskiner, råvarer med mer. Både mennesker, maskiner og omgivelser måtte fungere sammen for å skape den tekstilindustrien som Berger er kjent for.

De første maskinene som ble kjøpt til Berger Fabrik var så å si alle engelske. Det ble bare kjøpt en tysk spolemaskin og en belgisk presse. I tillegg var turbinen som drev akslingene i fabrikken sveitsisk. Dette forklarer hvorfor engelskmennene William Eastwood ble hentet til Berger i 1880, og senere West Bullen i 1889, for å montere tekstilmaskiner i henholdsvis Berger og Fossekleven fabrikker. Begge mennene ble hentet fra [[Oldham]]-området som var verdens største senter for tekstilmaskinprodusenter på den tiden, og deres første oppdrag på Berger var å montere maskinene og få dem til å gå. William Eastwood ble senere tilbudt stillingen som apperaturmester på Berger Fabrik og West Bullen ble spinne- og kardemester i Fossekleven Fabrik. Ti år etter var det de tyske tekstilmaskinene som var de beste, og alle nyervervelsene etter 1890 var tyske. Det kom derfor tilsvarende tyske familier som familiene Harder og Deubert til Berger med de tyske maskinene.

Svenske steinarbeidere ble engasjerte til å sette opp fabrikkbygningene av stein hugget på stedet ([[drammensgranitt]]) og teglstein kjøpt fra bl.a. [[Selvig teglsteinsbruk]] i [[Sande (Vestfold)|Sande]]. Det ble bygget arbeider- og funksjonærboliger til tekstilarbeidere fra Arna og omegn som kom over fjellet fra [[Vestlandet]], engelskmenn, tyskere, svensker og folk fra tilliggende kommuner. Sammen hadde tilflytterne den nødvendige kompetansen som Jens J. og Jørg Jebsen måtte ha for å produsere varer som holdt høy kvalitet, og var konkurransedyktige nok til å erobre det norske markedet i en tid hvor det ble stadig flere konkurrenter, og hvor importen var økende.

I motsetning til industriarbeidsplasser langs [[Akerselva]] og [[Drammenselva]] eller andre mer urbane industrisamfunn, kan Berger og Fossekleven fabrikker vise til en gammel solid arbeidsstokk. De familiene som kom til Berger på 1880-tallet ble fast ansatt og deres etterkommere har siden sørget for videreføring av ekspertise i hele bedriftens 122-årige historie.

På slutten av 1800-tallet vokste Bergersamfunnet fram fra en gård med fem husmannsplasser til et samfunn med brygge, boliger, skole, kirke, sykestue, bank, butikker, forenings- og idrettshus. Senere ble det både helsetjeneste, gamlehjem og stort sett alt som trengtes i det daglige livet. Jens J. Jebsen var fremsynt og sørget for det første kraftverket i omegn som leverte strøm til lys i fabrikkene og sto ferdig i [[1887]], og bedriften var den første som fikk [[telegraf]] i [[Sande (Vestfold)|Sande]], [[Strømm]] og [[Svelvik]] kommuner.

På det meste arbeidet mellom 250 og 300 mennesker i tekstilfabrikkene på Berger, og Berger hadde ca. 1300 innbyggere som på en eller annen måte var knyttet til tekstilindustrien. Berger var et [[patriarkalsk]] samfunn der Jens J. Jebsen og hans etterfølgere var disponenter. Alle fire generasjonene Jebsen som har eiet og drevet Berger og Fossekleven fabrikker har bidratt økonomisk til etableringen og driften av Foreningen Samhold, idrettslaget, musikk-livet og stort sett alt av foreningsliv. Det var viktig for Jebsen at arbeiderne hadde det så godt på Berger at de ble værende. Det tok for eksempel ca. 30 års erfaring å bli en god vevstolstiller, så det var viktig at lønnen og livet arbeiderne hadde på Berger var godt. Jebsen sørget for befolkningen fra vugge til grav til langt utover på 1900-tallet.

Jens J. Jebsen giftet seg i 1884 med Agnes Tofte fra Ugstad gård på Hurum. «De følte begge et ansvar for et samfunn der store deler av befolkningen var kommet fra Vestlandet og utlandet som arbeidere og funksjonærer på bedriften. De var begge [[mesén]]er og gav store beløp til offentlige formål som skoler og sykehjem. Berger kirke var folkets kirke, men privat bygget og eid av Jens Johannes. Vedlikeholdet ble i mer enn 60 år bekostet av fabrikkene. Berger Sparebank ble opprettet av bedriften. Da Sentralbanken sprakk i 1920-årene satte Jens Johannes inn det som trengtes slik at innskyterne ellers ikke tapte noe.» <ref>Jebsen, Kaare R. og Peter M. 1999-2004. S. 213.</ref>

Jens J. Jebsens [[filantropisk]]e samfunnssyn henger tett sammen med hans planer for, og oppbygningen av, industristedet Berger, og Bergersamfunnets er etterlevning av dette samfunnssynet som fulgte Bergers disponenter i hele produksjonstiden. Denne samfunnskonstruksjonen, som Jebsen sto for på Berger, var lik den som fantes på små fabrikksteder på [[Vestlandet]] som Arna, [[Salhus]], [[Langvåg]] og [[Aalgaard]], så Berger kan sies å være et lite Vestlandssamfunn på [[Østlandet]] og skilte seg fra tekstilmiljøene langs [[Akerselva]], [[Drammenselva]] eller [[Haldenvassdraget]].  Arbeider- og funksjonærboligene gikk over i privat eie på 1970-tallet og husleie hadde til da vært inkludert i lønningen. Bruksskolen fra 1880 ble kommunal i 1936, og kirken fra 1895 med utvidet kirkegårdsareal (ca. 4 mål) ble også gitt fra [[Berger]] gård til [[Svelvik]] kommune i [[1970]].

I løpet av årene fra 1880 til 2003 har det vært store omveltninger ikke bare innenfor industrien, men også i samfunnet mer generelt. Vi har sett en overgang fra mekanisk til teknologisk industri, og at barnearbeid har blitt avviklet. Vi har sett fremveksten av fagforeninger med systematisering av lønns- og arbeidsvilkår, og at kvinnene fikk arbeid i industrien. Vi har også sett en overgang fra et privatisert til et mer offentlig system med tanke på innføringen av ulike lover for å beskytte industriarbeideren til loven om folketrygd i 1966 og kommunalt eierskap av skoler, kirke og eldreomsorg. Vi har gått fra den industrielle revolusjon med opprinnelse i tekstilindustriens vugge i Nord-England, til fabrikkanlegg ved norske fjorder og fossefall, og videre til et avindustrialisert Norge hvor industrien har flyttet østover til land med lavere produksjonskostnader. De industrisamfunnene i Norge, som har tjent tekstilindustrien, har for det meste forsvunnet, men på Berger er samfunnet fortsatt ivaretatt og er lesbart i forhold til det formålet det har tjent. Berger er derfor svært godt egnet til å fortelle om fremveksten av vårt moderne [[velferdssamfunn]], [[industrialiseringen]] og [[avindustrialiseringen]] av [[Norge]], i tillegg til andre aspekter av moderniseringen av Norge som vil belyses nedenfor.