Redigerer Bergensavisen (avsnitt)

== Historie ==
=== Byens arbeiderpresse ===
Den første sosialdemokratiske avisen i Bergen var ''[[Arbeidervennen]]'', som ble startet av arbeiderbevegelsens grunnlegger i Bergen, [[Sophus Pihl]]. Han var dansk fagforeningsmann, hadde bodd i eksil i [[Sør-Afrika]] i sju år da han kom tilbake til Bergen i 1885 og umiddelbart startet avis. Han døde i 1888, men hadde etablert en avistradisjon, som ble videreført under skiftende navn. 

I desember 1893 ble ''[[Arbeidet]]'' etablert, og ble den første røde dagsavisen i landet. I 1905 overtok [[Arbeiderpartiet]] i Bergen avisen. I 1911 ble ''Arbeidet'' og Bergens Arbeiderparti sentrale i organiseringen av [[Fagopposisjonen av 1911|Fagopposisjonen]], som fikk flertall på landsmøtet i Arbeiderpartiet i 1918.

Ved [[Splittelsene i Arbeiderpartiet 1918–1923|splittelsen i Arbeiderpartiet i 1923]] fulgte partiet i byen og avisen det nye [[Norges Kommunistiske Parti]], og ''Arbeidet'' ble NKPs sentrale avis på [[Vestlandet]]. 

Avisens posisjon i byen var så sterk at Arbeiderpartiets første forsøk på å opprette en ny, konkurrerende avis strandet.<ref>Side 165. [[Einhart Lorenz]]: ''Det er ingen sak å få partiet lite. NKP 1923–1931'', Pax, Oslo (1983) ISBN 82-530-1255-1</ref>

=== ''Bergens Arbeiderblad'' ===
Mot slutten av 1920-tallet var NKP svekket og AP styrket. I 1927 ble derfor ''Bergens Arbeiderblad'' startet som konkurretn til ''Arbeidet''. Mange av leserne og nøkkelfolkene forlot snart ''Arbeidet'' og sluttet opp om den nye avisen, blant annet den kjente og sentrale kulturskribenten [[Andreas Paulson]]. Første nummer forelå 23. mars 1927, og avisen kom daglig.

''Bergens Arbeiderblad'' ble fra starten av finansiert av [[landsorganisasjonen|LO]]. Da ''Arbeidet'' ble utkonkurrert i 1930, tok avisen navnet ''BA'', og vokste voldsomt, såpass at ''BA'' truet med å utkonkurrere ''[[Bergens Tidende]]'' mot slutten av [[1930-årene]].

Den første redaktøren var [[Gunnar Ousland]], som ukependlet til Oslo. Den neste var [[Oscar Ihlebæk]] (1900-45). Han var redaksjonssekretær fra starten i 1927, ble redaktør i 1938 og var redaktør fram til ''BA'' ble stanset av nazistene i februar 1941. 

Både ''Arbeidet'' og ''BA'' ble stanset under [[andre verdenskrig]]. Under okkupasjonen var avishuset i Christian Michelsens gate 4 hovedkvarter for [[Nasjonal Samling]] i Bergen. Ihlebæk ble sendt til fangeleir i [[Tysklands historie (1933–1945)|Tyskland]], og var fange i [[Sachsenhausen]] [[konsentrasjonsleir]] fra desember 1943, og fra julen 1944 i underleiren Gross-Rosen. Han døde i [[Bergen-Belsen]].<ref>{{cite book|editor=Ottosen, Kristian|editor-link=Kristian Ottosen|title=Nordmenn i fangenskap 1940–1945|edition=2nd|year=2004|publisher=Universitetsforlaget|location=Oslo|isbn=82-15-00288-9|page=336}}</ref>

''Bergens Arbeiderblad'' startet opp igjen i fredsdagene i mai 1945, men manglet penger, utstyr, avispapir og kompetanse. Så lenge avisen hadde penger og avispapir, var den byens største avis, noen måneder i 1945. Men så tok både pengene, avispapiret og kreftene slutt høsten 1945. 

Fra 1959 til 1969 var [[Per Hovdenakk]] avisens kulturredaktør. «Bergen er den eneste virkelig kulturbyen i Norge. Faktisk Norges eneste by, spør du meg,» sa han i et [[intervju]] med avisen til sin 80-årsdag i 2015. I ''Bergens Arbeiderblad'' hjalp han frem en hel generasjon av kunstnere som [[Stig Holmås]], [[Oddvar Torsheim]], [[Erling Gjelsvik]], [[Bård Breivik]], [[Svein Tang Wa]], [[Gerhard Stoltz (f. 1948)|Gerhard Stoltz]], [[Kristian Blystad]], [[Hans Sande]], [[Arvid Pettersen]], [[Heikki Gröhn]] og [[Cecilie Løveid]]. [[Gunnar Staalesen]] hadde sin ''BA''-debut høsten 1969 med en artikkel om [[John Lennon]]. Løveid debuterte i ''BA'' i november 1968. Hovdenakk slapp dem til med penn og pensel på avisens kultur- og ungdomssider, og det var i ''Bergens Arbeiderblad'' de fikk prøve seg frem under [[vignett]]er som «Ung [[grafikk]]» og «Ung [[lyrikk]]». Blant spaltistene han engasjerte var [[Peter Anker]] og [[Øivind Bolstad]]. Med artikler og anmeldelser holdt Hovdenakk ''BA''-leserne grundig orientert om det som rørte seg i samtidens kulturliv, både nasjonalt og internasjonalt. På et tidspunkt forsøkte ''Bergens Tidende'' å kapre den allsidige Hovdenakk, men han takket nei. I ''Bergens Arbeiderblad'' kunne han tilby en arena og alburom for de unge kunstnerne han var [[fadder]] for. Avisens «Vi unge»-side ble lansert tidlig på 1960-tallet med presentasjoner av [[popmusikk]] og skoledemokrati, seksualopplysning og [[russefeiring]], [[hippie]]r og ungdomsmoter. Ingen annen norsk avis hadde noe lignende.<ref>[https://www.ba.no/han-var-kulturens-lavmalte-altmuligmann/s/5-8-1630704 Truls Synnestvedt: «Han var kulturens lavmælte altmuligmann»], ''[[Bergensavisen]]'' 12. juni 2021</ref>

I mange år var det sterk strid både om avisens journalistikk og om eiendomsretten til avishuset mellom avisen og LO på den ene siden, og Arbeiderpartiet på den andre. Både [[Per Bratland]] og [[Egil Helle]] sluttet etter strid med de lokale eierne. Mot slutten av 1970-årene var avisen nær konkurs.

=== Bergensavis i tabloid ===
I 1981 la ''Bergens Arbeiderblad'' om fra å være en helformat ettermiddagsavis for hele Vestlandet, til å bli en halvformat morgenavis for Bergen. I 1984 brøt avisen med partijournalistikken og endret linje til å drive fri og uavhengig [[journalistikk]], forankret i et [[sosialdemokrati]]sk grunnsyn. Avisen hadde sterk fremgang, og fordoblet opplaget fra 1981 til 1994. I 2004 hadde avisen sitt høyeste netto-opplag, {{Formatnum:32130}} eksemplarer. Siden er opplaget kraftig redusert og lå i 2016 på om lag 16 000 eksemplarer i netto-opplag.

2. september 1990 begynte ''BA'' å utgi søndagsavis, bare en uke etter ''[[Dagbladet]]'' og ''[[Trondheimsavisa]]'', og på samme søndag som ''[[VG]]''. Søndagsavisen ble lagt ned 20. mars 2016, samme dag som ''Bergens Tidende'' sluttet med sin søndagsutgave.<ref>{{Kilde www|url=http://journalisten.no/2016/02/bergens-tidende-legger-ned-sondagsavisen|tittel=Bergensavisene kutter søndagsavisene på papir|besøksdato=2016-03-26|verk=Journalisten.no - Nyheter og debatt om medier og journalistikk}}</ref>

Et offisielt navnebytte skjedde 10. august 1991<ref>''[[Dagspressen]]'' nr. 11/1991, utgitt 5. september 1991, s. 24</ref> da navnet ble endret fra ''Bergens Arbeiderblad'' til ''Bergensavisen''. Utad het avisen fremdeles bare ''BA''. 8. mars 1994 endret ''BA'' formatet fra halvformat til [[tabloid]], samtidig som trykkingen ble flyttet fra [[Fyllingsdalen]] til nytt trykkeri på [[Minde]]. 

''BA'' lanserte [[nettavis]] 19. januar 1996 som den første dagsavisen i Bergen og en av landets første aviser.<ref>{{Kilde www|url=http://kampanje.com/archive/2008/09/--bondevik-tok-nesten-knekken-pa-ba/|tittel=- Bondevik tok nesten knekken på BA {{!}} Kampanje|besøksdato=2016-03-26|verk=kampanje.com}}</ref>

1. september 2014 etablerte ''BA'' nettstedet Vest24 sammen med ''[[Kvinnheringen]]'', ''[[Hardanger Folkeblad]]'', ''[[Nordhordland (avis)|Nordhordland]]'', ''[[Firda]]'', ''[[Firdaposten]]'' og ''[[Tidens Krav]]''.<ref>{{Kilde avis |url=http://journalisten.no/2014/09/kopierer-nordlys |tittel=Kopierer Nordlys |avis=[[Journalisten]] |forfatter=Martin Huseby Jensen |dato=2014-09-01 |besøksdato=2016-07-08}}</ref> Vest24 hadde hovedfokus på økonominyheter og skulle dekke næringslivet på vestlandet. Nettstedet ble lagt ned 8. juli 2016.<ref>{{Kilde avis |url=http://www.bt.no/nyheter/okonomi/Legger-ned-vest24no-3627329.html |tittel=Legger ned vest24.no |avis=[[Bergens Tidende]] |forfatter=Tor Arne Fanghol |dato=2016-07-08 |besøksdato=2016-07-08 |arkiv-dato=2016-07-09 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20160709143233/http://www.bt.no/nyheter/okonomi/Legger-ned-vest24no-3627329.html |url-status=død }}</ref>

I 1998 måtte [[Trond Mohn]] redde avisen i 1998 ved å kjøpe seg inn. Men i 2000 var ''BA'' fortsatt i krise, så [[Olav Terje Bergo|redaktør Bergos]] [[julegave]] til de ansatte ble ikke som ellers en flaske [[vin]], men en flaske [[tran]].<ref>«Olav Bergo: «Jobben kunne tatt livet av meg»», ''BA'' 9. oktober 2021</ref> 

I 2002 snudde tallene omsider, så avisen gikk med overskudd.<ref>[https://www.ba.no/nyheter/ba-karet-til-arets-avis/s/1-41-1244305 Dag Hellesund: «Kåret til årets avis», ''BA'' 9. september 2004]</ref> Opplaget økte gradvis fra 16.000 til 32.000 solgte aviser daglig. To ganger i Bergos sjefstid er ''BA'' blitt kåret til årets avis i Norge. I 2008 solgte avisen både avishus og avispressen på [[Minde]].<ref>Kai S. Flatekvål: «Redaktøren lot seg ikke stoppe av hjertestans», ''BA'' 8. oktober 2016</ref>

''Bergensavisen'' er blant de avisene som mottar mest statsstøtte i Norge. For 2015 var produksjonstilskuddet 27,7 millioner, for 2016 25,7 og for 2017 vel 27,6 millioner kroner.<ref>[http://www.medietilsynet.no/globalassets/dokumenter/produksjonstilskudd/endelig-produksjonstilskudd-2016.pdf Oversikt fra Medietilsynet]</ref><ref>[https://www.medietilsynet.no/globalassets/dokumenter/produksjonstilskudd/produksjonstilskudd-2017.pdf oversikt fra medietilsynet.no] (Besøkt 19. mars 2018)</ref> I 2021 var tilskuddet 35 millioner.<ref>[https://journalisten.no/dagen-klassekampen-kortnytt/pressestotte-dagen-og-medier24-far-storst-okning/490689 Pressestøtte: Dagen og Medier24 får størst økning]</ref>