Redigerer Bergen (avsnitt)

== Navn ==
Byens navn kan ha sitt opphav i en [[urnordisk]] form ''Bergawinjó'', hvor det første leddet betyr ''berg'' eller ''fjell'', og siste ledd ''vin'' er det gamle navnet på ''beitemark'' eller ''england''. Dette har enten vært navnet på en gård som kan ha ligget på den skrånende sletten under Ulriken, eller det er et eldre navn på gården ''Hǫfuðit'', som på 1300-tallet lå nordøst for [[Rothaugen]].<ref name="byleksikon">{{Kilde bok|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014031306105|tittel=Bergen byleksikon|forfatter=Hartvedt, Gunnar Hagen|forlag=Kunnskapsforlaget|isbn=8257304859|utgivelsessted=Oslo|side=9-12, 107|utgivelsesår=1994}}</ref> Ifølge [[Bernt Lorentzen]] lå Hǫfuðit på Rothaugen.<ref>{{Kilde bok|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016010707537|tittel=Gård og grunn i Bergen i middelalderen|forfatter=Lorentzen, Bernt|forlag=John Griegs boktrykkeri|utgivelsessted=Bergen|side=|utgivelsesår=1952}}</ref>

I norsk skrifttradisjon på 1200- og 1300-tallet ble bynavnet gjerne skrevet ''Biorgvin'' og senere formene ''Bjargvin'', ''Bjærgvin'', ''Bergvin''<ref name="byleksikon" /> og med latinisert skrivemåte ''Biargina'', ''Berginum'', ''Bergæ'' (''Bergensis'' i adjektivform). På 1300-tallet ble trolig også formen ''Bergon'' brukt i lokal uttale. Skrivemåten ''Berghon'' finnes i et brev fra 1404.<ref name="Indrebo">{{Kilde bok|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008041004025|tittel=Norsk namneverk|forfatter=Indrebø, Gustav|forlag=Norli|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=1927}}</ref> Formene ''Berwen'', ''Berwen'', ''Beren'' og ''Bern'' finnes også i skriftlige kilder fra middelalderen. Gårdsnavnet Børve i Hardanger har trolig samme opphav og Børve ble tidligere skrevet ''Berven''.<ref>{{Kilde bok|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008060504058|tittel=Frå smått til stort: nordistikk i Bergen gjennom 70 år|forlag=Nordisk institutt, Universitetet i Bergen|utgivelsessted=Bergen|side=|utgivelsesår=1988}}</ref> I et par originalbrev fra 1349 finnes også formen ''Biørgvin'' og i en avskrift fra 1343 ''Biørvin''. Mot slutten av 1300-tallet opptrer i Norge skrivemåtene ''Bervin'', ''Bergin'' og ''Berven'', som innen utgangen av [[middelalderen]] var blitt forenklet til den nåværende formen ''Bergen'', som var vanlig form i eldre engelsk og tysk, men som trolig også motsvarer utbredt og eldre norsk uttale.{{tr}} Ifølge [[Gustav Indrebø]] ble overgang til formen ''Bergen'' forsterket av at tyske kjøpmenn forvekslet ''Bergvin'' med navnet ''Bergen'' som var kjent fra tyskspråklig område. Det latinske adjektivet ''Bergensis'' kan ha tilskyndet overgang til ''Bergen''. Hanseatene skrev ''Bergen'' fra tidlig på 1300-tallet.<ref name="Indrebo" /> I noen dialekter på Vestlandet ble formen ''Beren'' eller ''Bern'' brukt også etter middelalderen ifølge Jakob Naadeland.<ref>{{Kilde bok|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2006121200007|tittel=Bergen-Bjørgvin: ei kritisk saumfaring av Mikjel Sørlie's bok "Bergens bynavn"|forfatter=Naadland, Jakob|forlag=Lunde|utgivelsessted=Bjørgvin|side=|utgivelsesår=1932}}</ref>

Formen ''Bjørgvin'' vinner et visst innpass i norske skrifter fra begynnelsen av 1700-tallet, og fra 1860-årene ble det brukt av vestlandske [[landsmål]]smenn som navn på byen. I 1918 ble Bjørgvin offisielt fastsatt som administrativt navn på [[Bjørgvin bispedømme]] og i 1920- og 30-årene ble det fra [[målfolk]] aksjonert for å innføre formen Bjørgvin, men dette møtte motstand fra et stort flertall av innbyggerne. Riksmålsforeningen samlet i 18. juni 1929 25.000 innbyggere til protestmøte på Festplassen, noe som til da var det største folkemøtet i byens historie.<ref name="byleksikon" />

På grunn av handel med [[tørrfisk]] har Bergen vært en viktig by for [[Nord-Norge]]. På [[nordsamisk]] kalles byen ''Birgon'', på [[lulesamisk]] ''Biergun'', på [[pitesamisk]] ''Bergun'', og på [[kvensk]] ''Peruna''.<ref>{{Kilde www|url=https://framtida.no/2014/05/27/vil-ha-norsk-malungdom-pa-samisk|tittel=Vil ha Norsk Målungdom på samisk|besøksdato=2020-09-04|dato=2014-05-27|fornavn=Andrea Rygg|etternavn=Nøttveit|språk=en-US|verk=Framtida}}</ref><ref>BidumBágo</ref><ref>{{Kilde www|url=http://www.kvenskestedsnavn.no/stedsnavn/view/6504|tittel=Kvenske stedsnavn|besøksdato=2020-08-26|verk=www.kvenskestedsnavn.no}}</ref>

Blant omreisende [[Romanifolket|romanifolk]] har byen vært kjent som ''Bærna-fåron''.<ref>{{Kilde www|url=https://tekstlab.uio.no/nro/htdocs/index.php?se=bergen&tl=nr&so=b&wc%5B%5D=a&src%5B%5D=a&sl%5B%5D=a|tittel=Norsk Romani Ordbok|besøksdato=2022-01-11|verk=tekstlab.uio.no}}</ref> Navnet betyr "Bern-byen", som ble brukt om Bergen i en del vestlandske dialekter.