Redigerer Bennettøya (avsnitt)

== Geologi ==
Bennettøya består av [[sedimentære bergarter|sedimentære]] og [[vulkan]]ske bergarter fra tidlig [[paleozoikum]], sen [[Kritt (geologi)|krittid]], [[pliocen]] og [[kvartær]]. De eldste bergartene på Bennettøya er moderate skråstilte marine sedimentære bergarter fra [[kambrium]] til [[ordovicium]]. De består av et om lag 500 meter tykt lag av [[argilitt]]er med små mengder [[siltstein]] og [[kalkstein]] som inneholder [[trilobitt]]er fra mellomkambrium og 1000-1200 meter med argilitt fra ordovicium, silstein og [[kvarts]]sandstein som inneholder [[graptolitt]]er. Disse bergartene fra paleozoikum ligger under lag med argilitter, [[kvartsitt]]lignende sandstein, [[basalt]]isk [[lava]] og [[tuff]] fra sein krittid. Laget fra sen krittid ligger under basaltisk lava fra [[pliocen]] til [[kvartær]]perioden. De vulkanske bergartene fra kvartær danner vulkankjegler.<ref>Kos’ko 1992, Kos’ko & Trufanov 2002, s. 901–919, Kos’ko et al. 1990, s. 349–367</ref>

Bennettøya er den av De Long-øyene som har det største isdekket. I [[1987]] ble isen undersøkt og funnet ut til å være fire ulike isbreer med en total overflate på 65,87 km². Alle breene lå på høye [[basalt]]platå med bratte kanter.<ref>Verkulich, Krusanov & Anisimov 1992, s. 51-57</ref> Ifølge flere forskere ble breene dannet under den største utbredelsen av isen under den siste [[istid]]en, for mellom 17&nbsp;000 og 24&nbsp;000 BP. år siden.<ref>Alekseev 1997, s. 11-15, Anisimov & Tumskoy 2002, s. 23-25, Makeyev, Pitul’ko & Kasparov 1992, s. 55-63</ref>

Ellers dekker [[tundra]]vegetasjon hele Bennettøya, stort sett lavt [[gress]], kratt, [[mose]], [[lav]] og [[levermose]]. [[Jordsmonn]]et er stort sett fuktig, finkornet og bakket.<ref>CAVM Team 2003</ref>