Redigerer Benkestok (avsnitt)

== Utbredelse av adelsslekten ==
Personer i slekten eide i gammel tid mye jordegods i [[Båhuslen]], [[Herjedalen]], [[Vestlandet]], [[Nordland]], [[Shetland]] og [[Færøyene]].<ref>{{Kilde www|url=https://groups.google.com/g/no.fritid.slektsforsking.diverse/c/om-hADJb0PA?fbclid=IwAR2X7_rxahcQ-Jv82CQT_1IiTVa6-Ep2dNvsBH_LGcEvZ5OHGeGy7CfPGmw|tittel=Benkestokk og Færøyane|besøksdato=2021-06-07|verk=groups.google.com}}</ref><ref>{{Kilde bok|tittel=Adelen i Norge|etternavn=Sæter|fornavn=Ivar|utgiver=Grøndahl|år=1928|utgivelsessted=Oslo|side=15}}</ref>

Fra 1550 eide slekten den adelige setegården Mel i [[Kvinnherad]]. Eierskapet ble videreført til døtrene til Kristin Benkestok og adelsmannen Axel Gyntersberg. Benkestok-slekten var eiere der frem til 1640.<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Mel|url=http://snl.no/Mel|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2020-04-30|besøksdato=2021-09-02|språk=nb|fornavn=Terje|etternavn=Bratberg}}</ref>

Flere av dem virket i offentlige embeter forskjellige steder i Norge. De etablerte seg i [[Bergen]] i 1430, i [[Sogn og Fjordane|Sogn]] i 1500 og i [[Meløy]], Nordland senere på 1500-tallet.<ref name=":1" /><ref>{{Kilde bok|tittel=Nokre kjende slekter i Sogn og frå Sogn|etternavn=Tang|fornavn=Per|utgiver=Ingvald Husabø Prenteverk|år=1950|side=14}}</ref>    

Slekten ble beskrevet som velstående i sin storhetstid.<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Erik Schønnebøl|url=http://nbl.snl.no/Erik_Sch%C3%B8nneb%C3%B8l|oppslagsverk=Norsk biografisk leksikon|dato=2014-09-29|besøksdato=2020-12-05|språk=nb|fornavn=Nils Magne|etternavn=Knutsen}}</ref> Adelspersonene bodde i Båhuslen, i [[Luster]] i [[Sogn]] der [[Jordanger]] var setegård, i [[Bergen]], [[Bjørnør]], [[Stavanger]], [[Nordmøre]], [[Trondheim]], [[Agder]] og [[Meløy gård|Melø gård]] i [[Meløy]], 

Anetavler fra 1700-tallet viser til at Benkestokker også kan ha bodde i [[Ryfylke]], der [[Talgje]] (''Talgø'') i [[Sjernarøyane]] og [[Haraldseid]] i [[Skjold (Rogaland)|Skjold]] kan ha vært [[setegård]]er, men det er ikke funnet samtidige kilder som bekrefter det. Etter [[Våpenrulle|våpenbøker]] fra 1600- og 1700-tallet giftet personer i Benkestok-slekten seg med personer i adelsslektene [[Smør (slekt)|Smør]], [[Galtung|Galte]] og [[Kane (slekt)|Kane]]. Våpenbøker er ikke regnet som pålitelige, så forbindelsene er usikre.<ref>[[Tore H. Vigerust|Tore Vigerust]] ... </ref>

Benkestok-slekten kan også ha slektsbånd til den norske adelsslekten [[Kruckow-ætten|Kruckow]], da de kan ha giftet seg med hverandre på slutten av 1500-tallet.<ref>{{Kilde www|url=https://www.allkunne.no/framside/fylkesleksikon-sogn-og-fjordane/historie-i-sogn-og-fjordane/historie/adelsfolk-fra-benkestok-atta-pa-jordanger//1901/79287/|tittel=Adelsfolk frå Benkestok-ætta på Jordanger - Allkunne|besøksdato=2020-12-05|språk=no|verk=www.allkunne.no}}</ref><ref>{{Kilde bok|tittel=Helgelandske beskrivelser fra 1700-tallet|etternavn=Angell|fornavn=Peder Brock|år=1958|side=75}}</ref>

I 1920- og 1930-årene lagte [[Sixten Otto Brenner]] (1899–1971) slektsbøker. For å øke salget la han inn et passende antall berømte aner i slekten.{{tr}} En av Brenners anetavle viser at Benkestokkslekten stammer fra de gamle norske kongene og svenske adelsfamilier.<ref name=":2">{{Kilde bok|tittel=Fra adel til bumenn|etternavn=Fjellstad|fornavn=Gerd|utgiver=G. Fjellstad|år=1996|isbn=8299390400|sider=35-61}}</ref> Anetavlen og slektskapsforbindelsene er spekulasjoner.