Redigerer Benedikt XIV (avsnitt)

== Liv og virke ==
=== Bakgrunn===
Prospero Lambertini kom fra en adelsfamilie fra Bologna. Faren var Marcello Lambertini og moren Lucrezia Bulgarini. Han var det tredje av fem barn.

Som trettenåring begynte han på Collegium Clementianum i Roma, der han studerte retorikk, latin, filosofi og teologi. Under sine tidlige studier var i hyppig berøring med [[Thomas Aquinas]]' verker. Studiene gikk så mot det juridiske, både kirkelig og sivil rett. I 1694, som nittenåring, tok hasn doktorgrad i teologi og ble likeså [[doctor utriusque juris]] (både kirkelig og sivil rett).<ref name=Healy>Pope Benedict XIV http://www.newadvent.org/cathen/02432a.htm, Patrick Healy, 1907; 3. september 2014</ref>  Han begynte sin løpebane som [[jurist]].

=== Biskop, kardinal ===
Han ble i 1727 [[erkebiskop]] av [[Ancona]], i 1728 [[kardinal]] og i 1731 erkebiskop av [[Bologna]].

Han ble kreert til kardinal av [[Benedikt XIII]] ved [[konsistoriet desember 1726|konsistoriet]] den 9. desember 1726, med [[Santa Croce in Gerusalemme]] som [[tittelkirke]].

===Pave===
Som første pave anerkjente han den [[Preussen|prøyssiske]] kongetittelen.{{Tr}}

Den 22. desember 1741 utstedte han [[pavelig bulle|den pavelige bulle]] ''Immensa Pastorum principis'', som gjorde det forbudt å gjøre den innfødte befolkning i Amerika og andre steder [[slaveri|til slaver]].

Pave Benedikt var også ansvarlig for, sammen med [[kardinal Passionei]], at man begynte at katalogisere bøkene i [[Vatikanbiblioteket]]s samlinger. Hovedkraften bak dette ble den lærde libanesiske geistlige [[Giuseppe Simone Assemani]]. Dessuten bestilte paven det så langt mest presise kart over [[Roma]], ''Pianta Grande di Roma'', av arkitekten [[Giambattista Nolli]].

=== Død ===
Pave Benedikt XIV døde den 3. mai 1758 i [[Roma]].

[[Horace Walpole]] beskrev ham som «elsket av papister, verdsatt av protestanter, en prest uten uforskammethet eller egeninteresse, en fyrste uten favoritter, en pave uten nepotisme, en mann som verken intellekt eller makt kunne korrumpere.»<ref>''Benedict XIV and the Enlightenment'', s. 370.</ref>