Redigerer Belgica-ekspedisjonen (avsnitt)

== Bakgrunn ==
[[Fil:Adrien de Gerlache.jpg|thumb|upright|Adrien de Gerlache]]
I 1891 hadde den svenske baronen [[Adolf Erik Nordenskiöld]], som hadde erobret både [[nordøstpassasjen]] og [[Grønlandsisen]], prøvd å få i stand en ekspedisjon til Antarktis. De Gerlache hadde tryglet om å få være med, uten at han fikk noe svar. Ekspedisjonen ble heller ikke realisert, og de Gerlache bestemte seg for å planlegge sin egen ekspedisjon. Fra 1892 jobbet han iherdig for å skaffe støtte til ekspedisjonen. For å forberede seg på å møte de barske forholdene i sør, seilte han på norske hvalfangstskuter og analyserte så godt som alle reiseberetninger fra polarområdene.<ref name="Huntford33">Huntford, s. 33</ref>

Til å begynne med vakte hans planer liten interesse. Belgia var verken en sjøfarts- eller polarnasjon, men hadde derimot nylig ervervet store områder i Afrika, [[Belgisk Kongo]]. Den belgiske kongen, [[Leopold II av Belgia|Leopold II]], støttet derfor heller ekspedisjoner til Afrikas indre enn til kysten av det uutforskede antarktiske kontinentet.<ref name="Huntford33" />

I 1895 snudde imidlertid lykken seg. På den sjette internasjonale geografiske kongress i London ble det annonsert at det mystiske kontinentet i sør burde utforskes med alle tilgjengelige midler. Deretter dannet en rekke land, inkludert Storbritannia og Tyskland, institutter og organisasjoner for polarforskning. I denne ånd av optimisme bestemte kong Leopold II å støtte også en omfattende ekspedisjon til Antarktis. De Gerlache hadde samarbeidet med den geografiske foreningen i Brussel for å organisere en nasjonal innsamling, men det var først etter at de belgiske myndighetene hadde trådt støttende til at han var i stand til å utruste ekspedisjonen.<ref>A. Cabay, «The funding of the Belgian Antarctic expedition 1897-1899» i: Decleir og Broyer (2001), s. 83-92.</ref>