Redigerer Beleiringen av Kalmar (1611) (avsnitt)

==Bakgrunnen==
Den unge og energiske [[Christian IV]] overtok embetet som rikets konge etter kroningen i [[1596]]. Han var en ambisiøs mann med store visjoner og så store muligheter i Sverige, som hadde sett store politiske omveltninger siden [[1568]]. Disse hadde ledet til en destabilisering med [[statskupp]], tvilsomme maktskifter, indre strid og [[borgerkrig]]. [[Sigismund]], konge av Sverige siden [[1592]], var avsatt fra tronen av sin bror [[Karl IX av Sverige | hertug Karl]] under et kupp i [[1597]]. Dette startet en bitter borgerkrig for de neste to årene. Sverige var etter den unge danskekongens mening sårbart i en krig om retten til å gjøre krav på den svenske tronen. [[Hertug]]en som tok kongenavn i året [[1607]], viste seg å være en ekspansjonslysten mann, som vil styrket Sverige politisk og økonomisk, til dels på bekostning av [[Danmark-Norge]]s økonomiske og politiske hegemoni i [[Norden]].

Fra 1603 tok Christian IV opp utfordringen overfor [[riksrådet]] i [[København]]. Han anmodet om å få gå i krig på grunn av den trusselen han mente å ha sett i Karl IXs planer om å styrke den svenske makten. Den uredde svenskekongen var ikke uvillige om å ta en konfrontasjon med krav om økonomiske inngrep og territorial ekspansjon selv inn i [[Nord-Norge]] i troen på at en militær konflikt ikke var ønskelige på den danske siden. [[Karl IX av Sverige | Karl IX]] til slutt hadde gått for langt ved å gå inn i [[Russland]] i [[1609]]. Han var allerede i to kriger med muligheten for en tredje krig i nær fremtid. I en slik situasjon med baktanker om de politiske forholdene i Sverige var Christian IV ikke sent med å gripe anledningen. I [[februar]] [[1611]] overtalte kongen riksrådet til å gi sin tilslutning til krig.

Fram til feidebrevet var sendt ut tidlig i [[april]] hadde kongen startet opprustningen i Danmark, men med tanke på fortiden i Sverige tok Christian IV lett på utfordringen som en krig mot svenskene innebar. Han var av meningen om at Karl IX som en uverdig konge ikke hadde sterk politisk støtte, at motstanden svenskene skulle gjør, ikke ville være særskilt vanskelig å overvinne. Hans [[felttog]]splaner siktet på en rask besittelse av de to viktige strategiske stedene [[Älvsborg festning]] og [[Kalmar]], et knipetangangrep mot [[Jonköping]], og til sist ta [[Motala]] på veien til Stockholm. Selv om planene ikke lyktes, håpet han å få kastet svenskene ut i stor politisk uro ettersom Karl IX var døende etter å ha gjennomgått flere [[hjerteslag]] i de siste årene.