Redigerer Beleiringen av Helsingborg (avsnitt)

==Bakgrunnen==
Etter [[slaget ved Lund]] desember 1676 og [[slaget ved Landskrona]] juli 1677 var danskene tvunget over på defensiven med bare to vitale besittelser tilbake, [[Landskrona]] og [[Kristianstad]]. Christian V var ikke helt slått dagene etter det siste storslaget og vil søke et nytt slag ved å rykket mot Helsingborg som var tatt tilbake av svenskene sent i desember 1676 i august 1677. Men hans generaler var motvillige og motløse slik at man til slutt var enig om å lot syv rytterregimenter under general Baudissin foretar et tokt mot Kristianstad for å lokket vekk [[Karl XI]] med hans hær så man kunne flyttet hæren mot nord. Dette lykkes, men fulgt til den uforutsette konsekvensen ved at Karl XI besluttet seg for å sette Kristianstad under beleiring. I mellomtiden hadde mangel på underhold og en apatisk stemning blant befalet fulgt til den tunge beslutningen om å trekke ut styrkene til fordel for en ekspedisjon til [[Rügen]] i september og for å hjelpe [[Brandenburg]].

Utover høsten og vinteren blir krigen gradvis en konflikt mellom patruljer og raidingsstyrker som hjemsøkte de skånske traktene som blir åsted for ødeleggelse, plyndring, sanking av [[kontribusjon]] som stadige blodige trefninger og kamper. Allerede under Baudissins retrett til Landskrona så man de første eksempler på [[brente jords taktikk]] av de danske soldatene mens [[snapphane]]ne blir mer aktiv enn før med stadige overfall og plyndringstokt. Ved å la de svenske soldatene bli på fremmed jord under vinterkvarteret blir sivilbefolkningen utarmet og tvunget til mer voldelig motstand. Men krigstrøtthet spredde seg også slik at danskene som fikk et forklaringsproblem ovenfor skåningene med deres fremferd, fikk færre rekrutter for friskytterne.

Det neste året startet med overførelser av danske tropper over [[Øresund]] slik at et større tokt kunne skjer under ledelse av to generalmajorer med 700 mann den 26. april 1678 fra Landskrona mot [[Ängelholm]] nordøst for Helsingborg i hensikt på å avskåret forbindelsene mellom festningsbyen og hovedkvarteret for Karl XI i Ljungby, [[Småland]]. Ängelholm blir inntatt under storming dagen etterpå av danskene som ikke gav nåde til den mindre garnisonen på 130 svenskene og heller ikke til sivilbefolkningen. Deretter begynner danskene å systematiske ødelegger vestlige Skåne vekk fra Øresundskysten, slått vekk flere patruljer og tok til fange 125 svenskene i Borgeby to uker senere. Det var for å hindret den svenske hæren fra å kunne nærme seg Landskrona eller Helsingborg, herregård og slott som mindre befestninger samt mer solide bygninger av militær verdi blir brent ned eller brutt ned. For å hindret at man kunne livnære seg på landet blir fedrift og annet husdyr tatt vekk, tusener av kyr, gris, sau og annet blir bortført. Dette felttoget startet ved 26. april blir på den danske siden betegnet som «''Studekrigen''» fram til tidlige juni 1678.

Ved 7. juni 1678 startet danskene en innringning av Helsingborg med flere tokter mot de mindre befestninger som å holde festningen avskåret fra resten av Skåne. Men for å kunne fullført dette måtte skansen i [[Knudstrup]] ødelegges og etter flere mislykkede angrep klart endelige hertugen av Croy å inntar den med 400 soldater og 9 skytser den 21. juni. Den svenske garnisonen på 110 mann måtte overgir seg etter et tap på 5 drepte og flere sårede.