Redigerer Beatrix av Lothringen (avsnitt)

==Liv og virke==
=== Bakgrunn===
Beatrix var datter av hertug [[Frederik II av Øvre Lothringen]] (død 1026), greve av Bar, av [[Huset Ardenne-Verdun]] (vigerichenes slekt) og hans hustru [[Matilda av Schwaben]] (død 1031/1032). Etter at hun hadde mistet begge sine foreldre ble hun adoptert av keiserinne [[Gisela von Schwaben]] (død 1043), som var hennes tante, kom hun likesom sin søster Sofie til keiser [[Konrad II (keiser)|Konrad II]]s hoff. Da også hennes bror Fredrik III døde noen åre etter, sluknet den [[Agnat|agnatiske]] stamlinje av greveslekten Bar.<ref>Maria Magdalena Schweifer: ''Adelige Frauen des 11. Jahrhunderts als Gönnerinnen und Stifterinnen am Beispiel von Judith von Flandern, Beatrix und Mathilde von Tuszien, Margareta von Schottland und Adela von Blois'', Universität Wien, 2009, s 26</ref>

===Første ekteskap===
Hun giftet seg i 1037 med [[Bonifatius III av Canossa]] (født 985, myrdet 6. mai 1052). Han var herre av [[Canossa]], greve av [[Reggio Emilia|Reggio]], [[Modena]], [[Mantova]] og [[Brescia]], markgreve av Tuscia (Toscana) og sannsynligvis også hertug av [[Spoleto]] og markgreve av  [[Camerino]]. Bonifatius nedstammet fra den mektige markgreveslekten Attoni (også kjent som Canossa) og hersket over det området som tilsvarer det senere [[Toscana]] og de midtre deler av elven [[Po (elv)|Po]]s sletteland.<ref>Maria Magdalena Schweifer: ''Adelige Frauen des 11. Jahrhunderts als Gönnerinnen und Stifterinnen am Beispiel von Judith von Flandern, Beatrix und Mathilde von Tuszien, Margareta von Schottland und Adela von Blois'', Universität Wien, 2009, s =25</ref> Ekteskapet mellom Beatrix og Bonifatius var av politisk natur og sikret også keiser Konrad IIs interesser.<ref>D. von der Nahmer: ''Beatrix von Tuszien'', i ''Lexikon des Mittelalters'', bind 1, Artemis & Winkler, München/Zürich, 1980, s. 1745</ref> Forbundet mellom keiseren og Bonifatius, som i egenskap av føydalherre utøvde kontroll over vidstrakte og politisk betydningsfulle deler av det øvre Italia, skulle formodentlig befeste den keiserlige forrangsstilling i rikets sørlige del og sørge for dets sammenholdelse. Beatrix, som sammen med sin søster var arving av sin far, bragte med seg som medgift en betraktelig formue og mange landegods i Lothringen.<ref>Margherita Giuliana Bertolini: ''Beatrice di Lorena, marchesa e duchessa di Toscana'', i ''Dizionario biografico degli italiani'', bind 7, Istituto dell'Enciclopedia Italiana, Roma, 197</ref>

De hadde to døtre og en sønn. Ved ektemannens død i 1052 ble hun regent for sin mindreårige sønn [[Bonifatius IV av Toscana]].

===Andre ekteskap===
For å sikre støtte til sønnen giftet hun seg i 1054 med hertug [[Gottfrid III av Nedre Lothringen]]. Gottfrid ble ansett som en forræder av keiseren, og ekteskapet førte til at Beatrix ble tatt i fangenskap av keiseren i 1055 for å ha giftet seg med en forræder. Hun ble holdt fengslet i Tyskland, sammen med datteren. Da hennes sønn døde kort tid etterpå, ble datteren Matilde formelt regjerende landgrevinne med Beatrix som vergeregent, selv om de i realiteten var uten makt og myndighet, keiserens fanger som de var.

Da keiseren døde i 1056, fikk Beatrix komme tilbake til Italia sammen med Gottfrid og datteren Matilde og var i stand til å oppta styret av den toskanske regjering i praksis. I 1058 marsjerte Beatrix og Gottfrid inn i Roma som allierte med [[Leo de Benedicto]] og den nyvalgte paven, [[pave Nikolas II]] mot den der regjerende motpaven [[Benedikt X (motpave)|Benedikt X]], og tvang sistnevnte til å flykte fra byen. 

Paret var alliert med kirkens reformkrefter, som [[Gregor VII|Hildebrand]] og [[pave Aleksander II]], mot kirkens keiserlige parti. Som en del av denne politikken forhindret Beatrix i 1062 motpaven [[Honorius II (motpave)|Honorius II]] fra å nå Roma.

Gottfrid døde i 1069. På dette tidspunktet var Matilda 23 år og myndig, men Beatrix avsluttet ikke regentskapet til tross for at hun formelt bare var regent under datterens mindreårighet. Hun fortsatte å herske til tross for at datteren var blitt myndig, og var dermed i praksis hennes medregent. 

Beatrix fungerte som megler mellom keiseren og [[pave Gregor VII]] 1074–1076.