Redigerer Baudotkode (avsnitt)

==Historie==
{| class="wikitable" style="float:right; clear:right;"
|+ Baudotkode
|-
! colspan="8" | Styretegn, skrives ikke
|-
|  {{mono|o. ...}}  || colspan="7" |  Bruk bokstavtabellen
|-
|  {{mono|.o ...}}  || colspan="7" |  Bruk tall og tegn
|-
|  {{mono|oo ...}}  || colspan="7" |  Siste tegn, meldingsslutt
|-
! colspan="4" | Bokstavtabell !! colspan="4" | Tall og tegn
|- align="center"
|  {{mono|.. o..}}||  A  ||  {{mono|oo o..}}|| K ||  {{mono|.. o..}}  ||  1  ||  {{mono|o. o..}}  ||  .
|- align="center"
|  {{mono|.. oo.}}||  É  ||  {{mono|oo oo.}}|| L ||  {{mono|.. .o.}}||  2  ||  {{mono|o. .o.}}||  <sup>9</sup>/
|- align="center"
|  {{mono|.. .o.}}||  E  ||  {{mono|oo .o.}}|| M ||  {{mono|.. ..o}}||  3  ||  {{mono|o. ..o}}||  <sup>7</sup>/
|- align="center"
|  {{mono|.. .oo}}||  I  ||  {{mono|oo .oo}}|| N ||  {{mono|.. o.o}}||  4  ||  {{mono|o. o.o}}||  <sup>2</sup>/
|- align="center"
|  {{mono|.. ooo}}||  O  ||  {{mono|oo ooo}}|| P ||  {{mono|.. ooo}}||  5  ||  {{mono|o. ooo}}||  '
|- align="center"
|  {{mono|.. o.o}}||  U  ||  {{mono|oo o.o}}|| Q ||  {{mono|.. oo.}}||  <sup>1</sup>/  ||  {{mono|o. oo.}}|| :
|- align="center"
|  {{mono|.. ..o}}||  Y  ||  {{mono|oo ..o}}|| R ||  {{mono|.. .oo}}||  <sup>3</sup>/  ||  {{mono|o. .oo}}|| ?
|-
| colspan="8" |
|- align="center"
|  {{mono|.o ..o}}||  B  ||  {{mono|o. ..o}}  || S ||  {{mono|.o o..}}  ||  6  ||  {{mono|oo o..}}  ||  (
|- align="center"
|  {{mono|.o o.o}}||  C  ||  {{mono|o. o.o}}|| T ||  {{mono|.o .o.}}||  7  ||  {{mono|oo .o.}}||)
|- align="center"
|  {{mono|.o ooo}}||  D  ||  {{mono|o. ooo}}|| V ||  {{mono|.o ..o}}||  8  ||  {{mono|oo ..o}}||  -
|- align="center"
|  {{mono|.o .oo}}||  F  ||  {{mono|o. .oo}}|| W ||  {{mono|.o o.o}}||  9  ||  {{mono|oo o.o}}||  /
|- align="center"
|  {{mono|.o .o.}}||  G  ||  {{mono|o. .o.}}|| X ||  {{mono|.o ooo}}||  0  ||  {{mono|oo ooo}}||  +
|- align="center"
|  {{mono|.o oo.}}||  H  ||  {{mono|o. oo.}}|| Z ||  {{mono|.o oo.}}||  <sup>4</sup>/  ||  {{mono|oo oo.}}||  =
|- align="center"
|  {{mono|.o o..}}||  J  ||  {{mono|o. o..}}|| - ||  {{mono|.o .oo}}||  <sup>5</sup>/  ||  {{mono|oo .oo}}||  £
|}
Baudot oppfant sin originale kode i 1870, og patenterte den i 1874.<ref name="patent103898">{{Kilde www
 |url = http://patft.uspto.gov/netacgi/nph-Parser?patentnumber=103898
 |tittel = US patent 103898
 |besøksdato = 2008-10-21
 |besøkt_dag_måned = 
 |besøkt_måned_dag = 
 |besøksår = 
 |forfatter = 
 |etternavn = 
 |fornavn = 
 |forfatter_url = 
 |medforfattere = 
 |utgivelsesdato = 
 |år = 
 |måned = 
 |format = 
 |verk = 
 |utgiver = 
 |sider = 
 |språk = 
 |doi = 
 |arkiv_url = 
 |arkivdato = 
 |sitat = 
}}
</ref> 
Det var en 5-[[bit]] kode, med like av- og på-intervaller, som tillot telegrafoverføringene å sende det romerske alfabetet med tegnsetting og kontrollsignaler.

Koden ble lagt inn ved hjelp av et tastatur med fem tangenter av piano-type, hvor man plasserte to fingre fra venstre hånd, og tre fra høyre på tangentene. Når tangentene ble trykket ned, ble de låst i nedre stilling. En elektrisk kontakt sveipet over tangentene og leste hvilke som var trykket ned. Tangenten representerte direkte koden og dermed de elektriske signalene som ble sendt. Når tangenten var avlest ble de igjen frigjort og en var klar for neste tegn, noe som ofte ble angitt ved hjelp av et lite «klikk», også kjent som rytmesignal – ''cadence signal'' –  for å informere operatøren om status. Operatøren måtte holde en jevn rytme, og normal hastighet var omtrent 30 ord per minutt.<ref>
{{cite book | last = Beauchamp | first = K.G. | authorlink = | coauthors = | title = History of Telegraphy: Its Technology and Application | publisher = [[IET]] | date = 2001 | location = | pages = pp. 394-395 | url = | doi = | id = | isbn = 0852967926}}
</ref> 
Baudotkoden ble til '''International Telegraph Alphabet No. 1''' (ITA1), og er ikke lenger i bruk.

===Murraykode CCITT-2===
I 1901 ble Baudotkoden modifisert av Donald Murray (1865 – 1945), påvirket av hans utvikling av et skrivemaskin-lignende tastatur. Siden det ikke lenger var noen direkte samsvar mellom operatørens håndbevegelser og bit'ene som ble overført, så var det ikke lenger nødvendig å arrangere koden på en slik måte operatøren ikke ble lett utmattet. Murray kunne heller fokusere på å lage koden slik at slitasjen på maskineriet ble minst mulig, ved å la de mest brukte tegnene ha minst mulig behov for å slå hull i papirremsene.

{| class="wikitable" style="float:right; clear:right;"
|+ CCITT-2-kode
|-
! Code || Bokstaver || Tall og tegn
|- align="center"
| 00011 || A || -
|- align="center"
| 11001 || B || ?
|- align="center"
| 01110 || C ||:
|- align="center"
| 01001 || D || hvem der?
|- align="center"
| 00001 || E || 3
|- align="center"
| 01101 || F || ''ubenyttet''
|- align="center"
| 11010 || G || ''ubenyttet''
|- align="center"
| 10100 || H || ''ubenyttet''
|- align="center"
| 00110 || I || 8
|- align="center"
| 01011 || J || Klokke
|- align="center"
| 01111 || K || (
|- align="center"
| 10010 || L ||)
|- align="center"
| 11100 || M || .
|- align="center"
| 01100 || N || ,
|- align="center"
| 11000 || O || 9
|- align="center"
| 10110 || P || 0
|- align="center"
| 10111 || Q || 1
|- align="center"
| 01010 || R || 4
|- align="center"
| 00101 || S || '
|- align="center"
| 10000 || T || 5
|- align="center"
| 00111 || U || 7
|- align="center"
| 11110 || V || =
|- align="center"
| 10011 || W || 2
|- align="center"
| 11101 || X || /
|- align="center"
| 10101 || Y || 6
|- align="center"
| 10001 || Z || +
|- align="center"
| 01000 || colspan=2 | vognretur CR
|- align="center"
| 00010 || colspan=2 | linjeskift LF
|- align="center"
| 00100 || colspan=2 | mellomrom
|- align="center"
| 11111 || colspan=2 | skift til Bokstav
|- align="center"
| 11011 || colspan=2 | skift Tall og tegn
|- align="center"
| 00000 || colspan=2 | ''ubenyttet''
|}

Murraykoden introduserte også det som senere ble kjent som foramt-effektorer, eller kontrolltegn, slik som CR (vognretur) og LF (linjeskift) kodene. Noen få av Baudots koder ble flyttet til posisjoner hvor de har blitt liggendes siden, slik som NULL eller BLANK og DEL koden. NULL/BLANK ble brukt som en tomgangskode når ingen meldinger ble sendt.

Murraysystemet brukte en tastatur-perforator, som tillot en operatør å lage hull i en papirremse, og en remse-sender som ble brukt til å sende en melding fra papirremsen med hull. På den mottakende siden ble en skrivemekanisme brukt for å skrive på en papirremse, og en re-performator kunne brukes for å lage en perforert papirremse som kopi av meldingen.

===Western Union===
Murrays kode ble brukt av [[Western Union]] fram til 1950-tallet, med noen endringer som blant annet involverte å fjerne noen tegn samt tilføye enkelte kontrolltegn. Et tegn for mellomrom, et tegn, BEL, for å gi mottakeren et hørbart varselsignal, og WRU (Who aRe yoU - hvem er du) -koden ble introdusert. Sistnevnte kode sørget for at mottakermaskinen sendte en identifikasjonskode tilbake til senderen.

===ITA2===
Rundt 1930, ble '''International Telegraphy Alphabet No. 2''' (ITA2) introdusert av CCITT (nå [[Den internasjonale telekomunionen|ITU]]) som en internasjonal standard, basert på koden som ble brukt av Western Union, med noen få endringer. USA standardiserte på en versjon av ITA2 som ble kalt ''American Teletypewriter code'' (USTTY), som var basis for 5-bit teletype-koder frem til 7-bit ASCII debuterte i 1963.<ref>{{Kilde www
 |url = http://www.baudot.net/docs/smith--teletype-codes.pdf
 |tittel = Teletypewriter Communication Codes
 |besøksdato = 2008-07-11
 |besøkt_dag_måned = 
 |besøkt_måned_dag = 
 |besøksår = 
 |forfatter = Smith, Gil
 |forfatter_url = 
 |medforfattere = 
 |utgivelsesdato = 2001
 |år = 
 |måned = 
 |format = 
 |verk = 
 |utgiver = Baudot.net
 |sider = 
 |språk = 
 |doi = 
 |arkiv_url = 
 |arkivdato = 
 |sitat = 
}}</ref>

ITA2 er fremdeles i bruk i noen typer teksttelefoner for døve og i noen amatørradio-applikasjoner som radioteletype ("RTTY"), og blir ofte feilaktig referert til som «Baudotkode», da den er betraktelig forskjellig fra Baudots originale kode.<ref>{{cite book | last = Gillam | first = Richard | authorlink = | coauthors = | title = Unicode Demystified: | publisher = Addison-Wesley | date = 2002 | location = | pages = p. 30 | url = | doi = | id = | isbn = 0201700522}}</ref>  Baudots opprinnelige kode ble utviklet for å bli sendt fra et manuelt tastatur, og det ble aldri utviklet noe teleprinterutstyr som brukte den opprinnelige formen.<ref>http://wps.com/projects/codes/index.html#BAUDOT {{Wayback|url=http://wps.com/projects/codes/index.html |date=20081019221633 }}</ref>

<!--
==Faglitteratur==
Nearly all 20th century teleprinter equipment used Western Union's code, ITA2, or variants thereof. Radio amateurs casually call ITA2 and variants "baudot" incorrectly, and even the [[American Radio Relay League]]'s Amateur Radio Handbook does so, though in more recent editions the tables of codes correctly identifies it as ITA2.
-->