Redigerer Bastian Svendsen (avsnitt)

== Liv ==
Han var sønn av sagmester Svend Olsen (f. 1751) og Karen Madsdatter (f. 1750), og var født på Engelsrud under Brekke i [[Maridalen]]. Som ung fikk han undervisning av residerende kapellan ved [[Oslo domkirke|Vor Frelsers Kirke]] i Christiania, Jens Skanke Garman, og var deretter [[omgangsskolelærer]] i [[Aker]] fra 1818 til 1820. I 1820 ble han ansatt som lærer ved Fjerdingen [[almueskole]] i Christiania. Året etter ble han forflyttet til Vaterland almueskole.

8. februar 1822 ble han gift i Vor Frelsers Kirke med Ellen Evensdatter (1790-1844) fra [[Nesodden]].<ref>Ellen Evendsdatter var barn av Andrea Sørensdatter og Even Erichsen. Faren var ved hennes fødsel dagarbeider og husmann uten jord på Søndre [[Hallangen]]. Hun ble døpt i Ås prestegjeld den 30. april 1790. Senere flyttet familien til øygruppen [[Ildjernet]], som utgjør en del av [[Nesodden]].</ref> Fra 1825 var han lærer ved [[Vekselskole|Vexelskolen]] i Christiania. Etter at den forrige klokkeren, Peter Marqvart Cornisch (1756-1827), var død, ble Bastian Svendsen den 1. mai 1828 konstituert som [[klokker]] ved Vor Frelsers Kirke. Bastian og Ellen Svendsen, som bodde i [[Vognmannsgata (Oslo)|Vognmannsgate]] på Vaterland, måtte finne seg et hjem innenfor menigheten. I gården de kjøpte «lige over for Kirkemuren i [[Dronningens gate (Oslo)|Dronningens Gade]]» drev ekteparet utstrakt utleievirksomhet både av leiligheter og av værelser for reisende med kost og losji (Edvardsen 2022:40). [[Jørgen Moe]]s far, Engebret Moe (1780-1849), bodde som representant fra Buskerud hos Svendsens både under stortingssesjonen i 1833 og i 1839.

Da Vexelskolen ble nedlagt i 1835 fortsatte Bastian Svendsen som lærer ved [[Møllergata skole]], hvor han ble værende til sin død. I 1821 var Svendsen en av stifterne av Christiania Skolelærerforening, og etter at foreningen hadde ligget nede i årene 1825–1832 tok han i oktober 1832 initiativ til å få virksomheten gjenoptatt.

Høsten 1837 kjøpte Bastian og Ellen Svendsen en stor gård på hjørnet av [[Prinsens gate (Oslo)|Prinsens gate]] og [[Skippergata (Oslo)|Skippegaten]]. Blant de første leietakerne var [[Peter Christen Asbjørnsen]] som fikk studenthybel hos Svendsens (Edvardsen 2022:41). Det var fra denne adressen Asbjørnsen neste høst måtte opplyse sin venn, [[Jørgen Moe]], at han var flyktet fra stedet på grunn av pengeoppkrevere og gjeld: «... Dit Brev til mig kan Du anbefale [[Joachim Andreas Voss|Voss]], der boer paa min forrige Hybel hos Klokkeren. Jeg er formedelst Rykkere og Tidens Tryk flyttet paa Grønland og befinder mig udi Uhrmager Engers Gaard ved [[Tøyenbekken (Oslo)|Dritbrua]]» (Krogvig 1915:163).