Redigerer Basketball (avsnitt)

== Spillets gang ==
Poeng scores ved at en spiller kaster (skyter) ballen ovenfra og ned gjennom en ring som er {{Konverter|10|ft|m|sigfig=4}} over bakken. Laget med mest poeng når kampen er over vinner. Kampen trenger ikke nødvendigvis å være over da de fire periodene er ferdigspilt ettersom det vil legges til ekstraperioder dersom stillingen er lik etter ordinær tid.

Ballen kan flytte seg ved at en spiller spretter den rundt, eller den kan skifte innehaver ved en sentring. I tillegg kan den trille eller sprette rundt om på banen. Det er likevel regler for hvordan ballen kan forflytte seg.

Gjennom tiden har basketball utviklet seg gjennom mange forskjellige skyte-, sentre- og dribleteknikker. Det samme gjelder også for posisjoner og taktikker. Selv om reglene i organisert basketball er nøye kontrollert, finnes det forskjellige regler rundt om i verden. Blant annet har både [[college]]basketball og [[FIBA]] andre regler enn den amerikanske [[NBA]]-ligaen. I enkelte land er basketball også en populær sport for tilskuere, men dette er ikke tilfellet i [[Skandinavia]], til tross for [[Ammerud Basket]]s forsøk på å få til nettopp dette ved å slå seg sammen med [[Vålerengens Idrettsforening]] i 2002. Dette var i håp om at tilskuere fra [[klanen]] skulle begynne å interessere seg for sporten, men allerede våren 2003 kansellerte VIF avtalen.<ref>{{Kilde www
 |url=http://www.groruddalen.no/arkiv/2002/0405/sak5.doc
 |tittel=«Vålerenga Kings»?
 |besøksdato= 2010-01-13
 |forfatter=Kyrre Merg
 |utgivelsesdato=2002-04-04
 |verk=Artikkel om sammenslåingen av Ammerud Basket og VIF
 |utgiver=groruddalen.com
 |sider=1
 |språk=en
}}</ref>

=== Forseelser (fouls) ===
[[Fil:Basketball foul.jpg|thumb|Dommeren signaliserer en feil.]]
Hvis en spiller urettferdig forsøker å ta fordel ved personlig kontakt med motspilleren, regnes det som en forseelse. Dette gjøres mest av forsvarsspillere, men det kan også gjøre av angrepsspillere (kalles da «charge»). Når en spiller gjør en forseelse, så får da det andre laget enten ballen fra sidelinjen eller mottar en eller flere straffer ettersom hvor på banen det skjer. Spilleren som har fått forseelsen på seg må ta straffene selv. Hvis en spiller klarer å få ballen oppi kurven selv om forsvaret gjør en forseelse, får han et straffekast pluss de to(tre) poengene. Hvis det skjer i skuddøyeblikket og det blir bom, mottar han to straffer (eller tre straffer hvis det skjer utenfor tre-poengerlinjen). Et straffetreff er ett poeng.

En spiller eller trener kan også få en usportslig forseelse(også kalt teknisk forseelse) hvis de krangler med dommere eller slåss med andre spillere på banen. Dette resulterer da i at motstanderne får to straffer pluss at de får beholde ballen. En usportslig forseelse kan også mottas ved at man gjør en forseelse på en spiller med vilje uten at det er et forsøk på å ta ballen. Hvis spillere som sitter på benken roper ting etter dommeren, distraherer det andre laget og så videre kan de også få en teknisk forseelse. Flere usportslige forseelser kan føre til at laget blir diskvalifisert eller taper kampen, men dette skjer sjelden. En spiller som får fem forseelser (eller seks i NBA) i løpet av en kamp blir da feilet ut, og må stå over resten av kampen.

=== Posisjoner og strukturer ===
Selv om det ikke finnes regler for posisjoner på banen i basketball har dette utviklet seg noe med tiden. I 1950- og 60-årene var det vanlig å spille med to «guarder», to «forwarder» og én «center». Fra og med 80-tallet har disse posisjonene blitt enda mer spesialiserte; hver posisjon har som oftest sine egne oppgaver. Det mest vanlige er at den høyeste spilleren på laget spiller center eller power forward, mens kortere spillere, eller de med best ballkontroll og smidighet, spiller point guard eller shooting guard.

* En «point guard» begynner som regel med ballen ved nytt angrep og fører den opp banen. Point guarden styrer angrepet ved å legge smarte og godt beregnede pasninger til medspillerne i den tidlige angrepsfasen. Point guarden er ofte den kjappeste spilleren, og samtidig den med best ballkontroll. Et godt eksempel på en tidligere point guard er [[Jerry West]]. Blant de mest anerkjente point guardene nå til dags er [[Stephen Curry]], [[Chris Paul]], [[Rajon Rondo]], [[Derrick Rose]], [[Kyrie Irving]], [[John Wall]] og [[Deron Williams]]. En av de mest kjente point guardene igjennom tidene er [[Magic Johnson]], han er unik for posisjonen fordi han var høyere enn standarden og kunne spille flere posisjoner.
* En «shooting guard» bør være den beste skytteren på laget. Han posisjonerer seg ofte der han er god til å skyte skudd fra. I forsvar passer han som regel på motspillerens beste skytter. Den mest kjente shooting guarden gjennom tidene er [[Michael Jordan]]. De mest anerkjente shooting guardene i dag er [[Kobe Bryant]] og [[Dwyane Wade]], Jimmy Butler.
* En «small forward» har som regel oppgaven å score på løp mot kurven. I forsvar pleier small forwarden som oftest å søke [[Stjeling (basketball)|stjelinger]] og [[Retur (basketball)|returer]]. I tillegg til dette er de beste small forwardene også gode til å [[Blokkering (basketball)|blokkere]] skudd, slik som [[LeBron James]]. Spillere som spiller denne posisjonen er altså kjent for å gjøre litt av alt. Andre sportsstjerner som spiller posisjonen som small forward er [[Kevin Durant]], [[Carmelo Anthony]] og [[Paul George]]. Det er ikke uvanlig at small forward nå er ansvarlig for ballbevegelse; point forward. [[Larry Bird]] kan argumenteres for å være en point forward, samme som Lebron James, siden begge er fenomenale passere og angrepsspillere.
* En «power forward» spiller som regel med ryggen mot kurven helt nede ved tresekunderslinja når laget er i angrep. I forsvar spiller han som regel nære kurven i soneforsvar, eller forsvarer motstanderens power forward i mann-mot-mann-forsvar. Power forwardens jobb er hovedsakelig å ta returer, men han burde også kunne skyte skudd innenfor trepoengslinja. Norges eneste NBA-spiller noensinne, [[Torgeir Bryn]], spilte denne posisjonen. Blant de mest anerkjente power forwardene nå til dags er [[Blake Griffin]], [[Kevin Love]], [[Dirk Nowitzki]], [[Kevin Garnett]] og [[Tim Duncan]].
* En «center» er vanligvis den høyeste spilleren, og bruker høyden sin til å ta returer, ta fordel ved å score nære kurven i angrep eller ved å beskytte egen kurv i forsvar. Disse spillerne er, på grunn av sin høyde, ofte de beste spillerne til å blokkere skudd. [[Hakeem Olajuwon]], [[Kareem Abdul-Jabbar]] og [[Shaquille O'Neal]] blir regnet blant de beste centerene gjennom tidene, mens [[Dwight Howard]], [[Nikola Jokić]] og [[Joel Embiid]] kan regnes som de mest anerkjente aktive centerne for øyeblikket.

=== Forsvarsspill ===
I forsvar finnes det to hovedstrategier; soneforsvar og én til én-forsvar. I soneforsvar plasserer hver forsvarsspiller seg i sin egen sone, hvor de forsvarer den offensive spilleren som er innenfor deres sone. I én til én-forsvar forsvarer alle spillerne hver sin spiller. Det finnes også flere forskjellige variasjoner av disse strategiene.

=== Angrepsspill ===
Angrepsspill er ofte mer variert, med planlegging av bevegelsen til spillerne uten ball. En kjapp bevegelse av en offensiv spiller for å komme i en bedre posisjon kalles en «kutt». Dersom en offensiv spiller på lovlig måte prøver å hindre en forsvarsspiller som holder en av lagets spillere ved å plassere seg i veien for ham, kalles dette en «screen» eller en «pick» ved at lagets egen spiller kutter forbi og kommer seg fri. Screener og kutter er veldig viktige offensive bevegelser, som kan føre til et åpent skudd eller en vellykket «[[layup]]». Lag har som regel alltid flere forskjellige taktikker for å ikke være forutsigbar. På banen er det som regel point guarden som styrer hvilke taktikker som skal brukes. Forskjellige taktikker lages som oftest av treneren, og det er dette som diskuteres dersom det blir blåst av en time out under en kamp.