Redigerer Basilika (avsnitt)

== Greske og romerske basilikaer ==
[[Fil:RomaBasilicaMassenzioDaPalatino.JPG|thumb|Maxentius basilika på Forum Romanum]]
Begrepet basilika er gresk, men det viser først og fremst til bruken av bygningen, og ikke til en helt spesifikk bygningsform. Det viktigste eksemplet er ''Kongestoaen'' på [[Athen]]s [[agora]], som var en normal søylehall (stoa), men som var knyttet til kongeembetet.

Det var i [[Roma]] at bygningsformen utviklet seg til en særegen type. Mellom [[184 f.Kr.|184]] og [[121 f.Kr.]] ble det bygget flere på [[Forum Romanum]], og etter [[46 f.Kr.]] ble [[Julius Cæsar|Cæsars]] og [[Keiser Augustus|Augustus]]' basilikaer reist. De ble først og fremt brukt til handel og som rettsbygninger. Etter hvert var det bruken som rettsbygning som ble dominerende. 
 
Normalbasilikaen har en rektangulær plan, der bredden ikke er større enn halvparten, og ikke mindre enn en tredjedel av lengden. Interiøret er delt i tre eller fem skip av to eller fire søylerader. I den ene enden ligger hovedinngangen, og i den andre normalt et forhøyet platå. [[Midtskip]]et har gjerne en forlengelse av veggene i høyden, slik at det blir høyere under taket enn i sideskipene. Langs sideveggene er det en [[arkade]]rekke. Det kan også være et galleri, [[Triforium|triforiet]]. Det er gjerne vinduer i veggene, [[Klerestorium|klerestoriet]] og i de forhøyede veggene over midtskipet, slik at det blir en lys bygning. En basilika hadde også gjerne en eller flere [[apside]]r.